Blodpropp og andre hjerte-karsykdommer rammer hvert år titusenvis av nordmenn. Statistikken er skremmende lesning, men du kan heldigvis gjøre mye selv for å unngå å bli en del av den og styre unna de livsfarlige kretsløpssykdommene med noen enkle og velsmakende justeringer av matvanene.
VALNØTTER
Har mye: Fiber, proteiner, E-vitamin og omega-3-fettsyrer.
Gunstig fordi: Valnøtter inneholder mye antioksidanter som effektivt hindrer kolesterol i å sette seg fast i blodårene. En av dem er E-vitamin, men du får også selen, mangan og andre gode stoffer. Kombinasjonen av kostfiber, fett og proteiner gjør dessuten at valnøtter er glimrende til å stabilisere blodsukkeret og gjøre deg mett. Nøttens sterkeste kort er allikevel det høye innholdet av omega-3-fettsyrer. De hindrer at det oppstår blodpropper og reduserer innholdet av fett i blodet, både triglyserider og LDL-kolesterol. Studier har da også vist at folk som spiser valnøtter, har lavere risiko for å rammes av hjertesvikt.
Slik bruker du den best: Spis den som snacks, eller som knasende sprøtt tilbehør i salater, i bakverk eller som dryss på yoghurt.
Så mye trenger du: Jo mer, jo bedre. Men 30–40 gram om dagen gir det du trenger uten at kalorimengden blir for stor.
Næringsinnhold:
Energi: 680 kcal
Protein: 14,3 gram
Fett: 64,3 gram
Karbo.: 16,2 gram
Kostfiber: 5,6 gram
BROKKOLI
Har mye: Mikroskopiske plantestoffer som styrker immunforsvaret.
Gunstig fordi: Antioksidantene i brokkoli hindrer at kolesterolet som strømmer rundt i blodbanene, setter seg fast på veggene i blodårene, der de oksiderer. Kolesterolet er ufarlig så lenge det ikke oksiderer, og derfor kan sjenerøse mengder brokkoli være nøkkelen til et sunt kretsløp. I tillegg er det en bonus at brokkoli inneholder svært lite kalorier og derfor fyller opp godt i magen, uten at du legger på deg. En ny teori går ut på at grunnen til at brokkolien er så sunn, er at de bitre stoffene faktisk forgifter kroppen, som dermed reagerer med å forsterke immunforsvaret.
Slik bruker du den best: Damp brokkolien i stedet for å la den stå og trekke i en diger kjele med kokende vann. Dermed reduserer du tapet av gunstige stoffer.
Så mye trenger du: 200–250 gram hvis den er eneste grønnsak i en middag, eller kombiner mindre mengder med andre grønnsaker.
Næringsinnhold:
Energi: 45 kcal
Protein: 5,3 gram
Fett: 0,6 gram
Karbo.: 6,1 gram
Kostfiber: 3,2 gram
TORSKEROGN
Har mye: Proteiner, omega-3- fettsyrer og D-vitamin.
Gunstig fordi: Proteinene metter godt og hjelper til med å holde deg slank. D-vitaminet spiller flere viktige roller i kroppen, men i denne sammenhengen er den viktigste egenskapen at vitaminet er en kraftig antioksidant. Og endelig er det fiskeoljene som pleier kretsløpet ved blant annet å påvirke kolesteroltallet i en gunstig retning.
Slik bruker du den best: Stekt torskerogn og salat er en utmerket rett. Blir det for vanskelig å få tak i og tilberede fersk torskerogn, er det heller ingenting i veien for å bruke torskerogn fra boks som pålegg på grove brødskiver.
Så mye trenger du: Rogn kan erstatte kjøtt, fisk og fjærfe i et vanlig middagsmåltid. I så fall er 100–150 gram rogn omtrent passe.
Næringsinnhold:
Energi: 120 kcal
Protein: 21,6 gram
Fett: 2,9 gram
Karbo.: 1,5 gram
Kostfiber: 0 gram
