De klassiske og viktigste synderne er:
Alkohol – for mye alkohol øker risikoen for blodpropp betydelig. En av årsakene er at alkohol får fett til å samle seg i bukhulen. Derfra blander det seg i blodet og belaster kretsløpet. Les mer om alkohol og alkoholvaner i artikkelen om rødvin på side 50.
Røyk – røyking bryter ned kroppen. I forhold til hjerte-karsykdommer, øker røyking risikoen for blodpropp. Det skjer blant annet fordi blodårene blir mindre fleksible og fordi blodplatene klumper seg sammen til noe som kan være livstruende propper. Denne risikoen øker for hver eneste sigarett. Vil du ta vare på hjertet, er det ingen vei utenom å stumpe røyken. Det kan være vanskelig, men det bør ikke være vanskelig å motivere seg. All forskning viser for eksempel at hvis du stumper røyken etter én blodpropp, halveres risikoen for å få en til.
Salt – det er grundig dokumentert at for mye salt kan få blodtrykket til å bli værende på et for høyt nivå. Derfor er det en veldig god idé å redusere saltinntaket hvis du har høyt blodtrykk. Én måte å gjøre det på er å kutte ned på mengden av salt i matlagingen og i stedet venne deg til å bruke krydderurter og andre aromatiske stoffer til å sette smak på maten.
Magefett – er i utgangspunktet en reserve som det alltid er lett å mobilisere. Det var nyttig i steinalderen, da vi streifet utrettelig rundt i villmarken på jakt etter en flokk reinsdyr eller annet snadder og derfor hadde behov for energireserver. Men det er noe herk i en passiv hverdag der magefettet i stedet hele tiden sender skadelig kolesterol ut i blodbanen, der det driver rundt og øker risikoen for åreforkalkning.
Trening – kan være den positive faktoren som renser blodet for sukker og fett. Hvis du trener, er det lettere for kroppen å tåle litt overvekt eller halvgode kostvaner. Det gjør den ikke hvis du har en passiv hverdag. Derfor er mangel på mosjon en av de største truslene mot et sunt kretsløp.
