- Intervalltrening.Særlig korte spurtintervaller og bakkespurter på 25–40 sekunder har vist seg å kunne forbedre løpestilen. Når du løper i høyt tempo, trener du automatisk forfotlanding, skrittfrekvens og armbruk som fremdriftsverktøy.
- Tren kroppskjernen. En sterk kjernemuskulatur, altså musklene i mage og rygg, hindrer at du synker sammen når du begynner å bli sliten. Muskler og sener er forbundet med hverandre og utgjør et elastisk system. Jo sterkere elastikk, desto mindre blir energitapet. Pass derfor på å trene mage og rygg. Det behøver ikke å ta så lang tid. 10–15 minutters trening på stuegulvet etter løpetreningen er tilstrekkelig.
- Tren koordinasjon. Ved å trene opp kroppen i optimale bevegelsesmønstre, vil den langsomt og ubevisst gjøre det automatisk når du løper. Grunnøvelsene er to gamle kjenninger fra gymnastikktimene, nemlig hælspark og høye kneløft. Sørg for å trekke beinet aktivt opp i stedet for å sparke slapt bakover. ”Fotleddjogging” der du gjør små trippende skritt og lander og sparker fra med forfoten, er også effektivt. I alle øvelsene gjelder det å la armene gå ”på skinner”, holde hoften frem og ha en rank holdning.
- Husk smidigheten. Hvis du trener mye eller tilbringer hele dagen ved et skrivebord, blir kroppen stiv og lite fleksibel. Det påvirker løpestilen. Derfor er det viktig å gjøre strekkøvelser. Yoga er et godt hjelpemiddel for å myke opp stive muskler og gjenvinne tapt smidighet.
- Oppmerksomhet, oppmerksomhet, oppmerksomhet. Når kroppen er sliten, vil den lett få feil bevegelsesmønster. Du vil for eksempel falle sammen i hoftene. Feilene skjer ubevisst. Men hvis du korrigerer så snart du blir klar over at armene begynner å dingle slapt langs siden eller at skrittene blir for lange og tunge, vil kroppen til slutt velge de nye og bedre bevegelsesmønstrene av seg selv.
- Kast skoene. En ny trend går ut på at folk dropper løpeskoene og enten løper barbeint eller i minimalistiske løpesko uten støtdemping og støtte. Dette får deg fremover på foten og gir en raskere stegavvikling. Dette er imidlertid belastende for leggmuskelen, akillessenen og svangsenen, så gå forsiktig til verks.
- Løp mye. Bare det at kroppen blir fortrolig med å løpe, bidrar til å forbedre løpestilen, og jo mer du løper, desto mer optimal blir løpestilen, helt automatisk. Løpetrening i seg selv er likevel ikke nok til at du får en optimal løpestil. Hvis du allerede trener 2–3 ganger per uke og likevel har feil i løpestilen, blir du nødt til å fokusere på trening av kjernemuskulaturen, koordinasjonsøvelser og bevissthet rundt løpestilen når du trener.
- Du er ikke perfekt. Oppskriften på den perfekte løpestilen finnes strengt tatt ikke. Kroppsbygning og genetikk har også betydning for hva som er den mest hensiktsmessige løpestilen nettopp for deg. Likevel finnes det trolig ting du kan rette litt på. På samme måte vil riktig fokus og målrettet trening kunne gjøre deg til en bedre løper.
Finn feil i løpestilen din
Last ned pdf og sjekk løpestilen din. Vet du hva du gjør galt, er det lett å rette opp.
