For mange og for lange ture
En maraton er lang, og derfor er det en utbredt misforståelse at man må løpe mange lange turer. Derfor legger da også mange ut på 2½–3-timers løpeturer hver helg. Problemet med de lange turene er at de øker skaderisikoen, og at de sliter voldsomt på kroppen. Det betyr at du ikke vil ha overskudd til trening resten av uken og dermed gå glipp av effekten av denne. Du kan trygt stole på strategien med en lang tur annenhver helg og ikke mye over to timer på det meste.
Forsømt væskestrategi
Du må få i deg en del energi under et maratonløp for ikke å møte veggen. Det krever tilvenning å få kroppen til å ta opp energi mens du løper. Derfor er det avgjørende at du bruker ukens lange treningstur på å trene på væske- og energiinntak. Dermed finner du også ut hvor konsentrert sukkerblanding du tåler, og om det er noen energityper kroppen din ikke tåler.
Svette-/frysetur
Trener du til en maraton som går om våren eller sommeren, vil mange av turene foregå i vinterkulde. Det stiller krav til påkledningen. Du vil ofte fryse når du starter på løpeturen. Etter noen km har du fått opp varmen, men på lange turer, særlig hvis det blåser, kan du begynne å fryse igjen på slutten av turen. Sats derfor på klær som gjør det lett å regulere temperaturen. En jakke med gode ventilasjonsmuligheter samt lue og hansker som du kan ta av og på, gir gode variasjonsmuligheter.
AU!
Husk å sette plaster på brystvortene, og smør armhuler og skritt med vaselin når du løper langt, og vær sikker på at klærne du løper i, er behagelige og ikke gnager. Det er ikke morsomt å løpe med sviende armhuler og blødende brystvorter. Bruk heller energien på fremdriften.
