Alderen gjør deg sterkere

Når du har fylt 25, går det nedover med fysikken og prestasjonene. Det har virket som en opplest og vedtatt sannhet i mange år. Men ser vi på eliten og på resultatene fra diverse mosjonsløp, ser vi at de ”gamle” ikke står tilbake for de unge, tvert imot. Og nå tyder ny forskning på at forestillingen om fysikkens aldersbetingede nedtur er helt feil.

11. mai 2016 av Lasse Lyhne

Den 15. september 2013 krysset Ed Whitlock målstreken under et lite, lokalt halvmaraton i Milton, Ontario. Klokken viste 1.38,11. En god tid for mange mosjonister, men ikke noen verdensbegivenhet – hvis det ikke var for at Ed nettopp hadde fylt 82. Ed Whitlock er et fenomen. De siste 15 årene har han satt over 30 verdensrekorder på forskjellige distanser og i ulike aldersgrupper. For eksempel satte han 5-kilometerrekord for menn i alderen 75–79 på utrolige 18,45. Men Ed er mer enn en gammel mann som er god til å løpe. Prestasjonene hans viser at høy alder og fremragende idrettsprestasjoner ikke behøver å være motsetninger. Slik vi alltid har trodd. Bøker om fysiologi og treningslære har lenge fortalt oss at den fysiske prestasjonsevnen topper ved 25-årsalderen, og deretter går det jevnt nedover: Muskelmassen svinner, testosteronnivået synker, makspulsen faller og hjertet får dårligere pumpeevne. Alt dette gjør at kondisjonstallet synker med rundt én prosent eller cirka et halvt poeng i året. Har du et kondisjonstall på 50 som 25-åring, kan du altså regne med at det har gått ned til 42–43 når du er 40, det vil si at du bruker omtrent fem minutter mer på 5-kilometeren.

Fart i eldrefeltet Så langt vitenskapen og teorien, men for alle oss som ser på 25-årsalderen som et relativt fjernt minne, forteller virkeligheten en annen historie. Det formelig vrimler av utøvere som leverer topprestasjoner langt opp i 40-årene. Vår egen Ole Einar Bjørndalen er et godt eksempel. Han tok OL-gull i skiskyting i en alder av 40 og satser nå videre mot VM i 2016. Den tyske sykkelrytteren Jens Voigt satte nylig timerekord i en alder av 43, og under EM i friidrett var det 40 år gamle Jo Pavey som stakk av med seieren. Og også – eller kanskje i særdeleshet – blant mosjonister settes det personlige rekorder hos deltakere med høyere alder enn skonummeret. Nevnte Ed Whitlock er et av de beste eksemplene, men han er langt fra alene. Tall fra Chicago Marathon viser at den gjennomsnittlige sluttiden for løpere i alderen 40–49 er den samme som for løpere under 30. I årets Birkebeinerritt gjennomførte 19,1 prosent i gruppen 35–44 år på under 3,5 timer, mot 18,8 prosent i gruppen 20–29 år. I Oslo Maraton stilte hele 292 menn på startstreken i alderen 40–44, mens bare 75 menn i alderen 22–23 gjorde det samme. Under Copenhagen Marathon løp 4,1 prosent av herrene i alderen 35–44 på under 3 timer, mens det samme gjaldt for bare 3,9 prosent i alderen 20–29.

Mye trening og god motivasjon Så hva er det som gjør at de unge ikke danker ut de eldre når de nå engang har langt bedre fysiske forutsetninger? Ifølge forskerne handler det mye om treningsinnsats. Vår fysiske prestasjonsevne utvikler seg markant til vi blir 20–22 år. Og det er en gratis utvikling som skyldes helt naturlige biologiske prosesser – vi behøver ikke gjøre noe selv. Men nivået som 22-åring er ikke nødvendigvis toppunktet. Fysikken er svært fleksibel og formbar, og vi kan utvikle oss fra vi er i 20-årene og mange år fremover. I tilfellet Bjørndalen ser det ut til å stemme godt. God trening og høy motivasjon ser ut til å være suksessfaktorene bak OL-medaljene, som kom på et tidspunkt da mange mente at han ikke ville klare å komme tilbake på toppen. – Ole Einar Bjørndalen er født atletisk og har de rette genene for å kunne trene mye. Ettersom han har trent i alle år, er kroppen vant til enorme treningsmengder. Spesielt gjelder det hjerte- og blodkarsystemet. For å kunne prestere på samme nivå i høy alder, må altså alle disse forholdene ligge til rette, spesielt de genetiske faktorene, sier førsteamanuensis og overlege ph.d. Baard I. Freberg ved landslagslegen.no. Han har vært landslagslege for Norges Skiskytterforbund siden 1998, med ansvar for blant annet Ole Einar Bjørndalen, Emil Hegle Svendsen, Frode Andresen og Halvard Hanevold. En studie av italienske sykkelryttere viste at eldre ryttere hadde større og mer kraftfulle hjerter enn de yngre. Det er altså mye som tyder på at det tar mange år for hjertet å tilpasse seg en stor mengde intensiv trening, og at fullt utbytte av stor treningsats kommer først etter 10–15 år, iallfall når det gjelder styrke og kraft i hjertet. Det kan være en av forklaringene på at eldre idrettsutøvere kan hamle opp med de yngre.

Bedre treningsøkonomi En annen forklaring kan være den såkalte bevegelsesøkonomien, altså hvor energieffektiv man er innenfor sin idrett. En løper med god løpeøkonomi vil for eksempel bruke langt mindre energi på å løpe i et gitt tempo enn en løper med dårligere økonomi. Bevegelsesøkonomien avhenger både av teknikk (spesielt innenfor tekniske disipliner som svømming) og av forbindelsene som finnes mellom muskler og hjerne. Begge deler tar tid å utvikle. Man snakker normalt om 10–15 år før bevegelsesmønsteret og nerveforbindelsene er optimalt samstemt med løpebevegelsen. Hvis du begynner med løpetrening i en alder av 35, er det altså mye å hente på bevegelsesøkonomien i løpet av de neste 10–15 årene selv om kondisjonen når et toppunkt etter et par års trening. Men også utenfor fysikkens verden kan vi finne faktorer som påvirker prestasjonen: Alder og erfaring gir oss for eksempel langt større forståelse for hvordan vår egen kropp reagerer på trening og hvor mye vi kan presse den. Det betyr at vi trener smartere med alderen og gjør færre treningsfeil enn da vi var yngre. Vi blir taktisk bedre under konkurranse og bedre til å disponere kreftene, drikke og spise og så videre. Alt dette er faktorer som utvikles med erfaring og tid. Endrede livsforhold som følger med det å bli eldre, kan også være en fordel. Mange mosjonister i 30-årene lever med mye stress på grunn av jobb og tidsklemme. I 40- og 50-årene får vi mer luft i tilværelsen og dermed mer tid til å trene, restituere og planlegge kostholdet. – Jeg tror vi i nær fremtid vil se at utøvere i kondisjonsidretter presterer på toppnivå også i 45-årsalderen. For Ole Einar Bjørndalens del handler det om å fortsette med de strategiene han har lagt opp. Kostholdet er selvsagt svært viktig, og som avholdsmann slipper han den negative effekten av alkohol. I tillegg er restitusjonen viktigere enn før. Han trenger lengre tid på å hente seg inn og kan ikke delta i så mange renn som før, sier landslagslege Baard I. Freberg. Han legger til at for å prestere er det viktig å unngå infeksjonssykdommer og alltid sørge for å være restituert fra sykdom før man øker treningsintensiteteten. Men hvor lenge kan vi fortsette å forbedre oss? Går vi tilbake til Ed Whitlock, ser vi at selv om tidene hans fortsatt er flotte, har tempoet gått ned de siste ti årene. For en stor del handler det om utgangspunkt. Innenfor sykling ser man at folk i 50-årene kan hevde seg i amatørtoppen. For vanlige mennesker som ikke var fysisk aktive som unge, er det mulig at de som 60-åring kan nå det fysiske nivået de hadde da de var 25, hvis de trener smart. Etter fylte 70 kan det imidlertid bli vanskeligere. Da setter degenerasjonen inn, og ambisjonene om personlige rekorder må parkeres. Til gjengjeld kan treningen i høy grad bidra til å utsette de typiske gammelmannsplagene, så det er all grunn til å fortsette å være aktiv.

Les også

Hva irriterer deg mest på treningssenteret?

Kanskje du er interessert i ...

Vi anbefaler

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: