Treningsuniverser online er fulle av juks

Konkurrerer du med treningskompisene i virtuelle treningsfellesskap? Pass på. Bak skjermen skjuler det seg masse svindel, ufine metoder og dårlige tapere.

24. oktober 2016 av Claus Cancel - Radio24syv

I dag er en god dag for undertegnede, for i går satte jeg årets raskeste tid på et sykkelsegment (en fastsatt strekning i det digitale treningsuniverset Strava) i nærheten av der jeg bor.

Strekningen er en halv kilometer lang, og har en fin stigning mot slutten. Det gir meg en god følelse å være den som har syklet strekningen aller raskest i år (i hvert fall av dem som har registrert det på Strava). Men forholdene var også på min side, for under hele strekningen hadde jeg kraftig vind i ryggen, og derfor kommer førsteplassen med en liten bismak.

For slo jeg egentlig mange Strava-brukere som har syklet strekningen uten vind eller kanskje i motvind? Og er det i så fall juks, eller bare sånn det er?

– Jeg vet om en gruppe semiprofesjonelle ryttere som konstant holder øye med været og vindretningen, og når det er helt ideelt drar ut i samlet flokk og sykler for å oppnå nye Strava-rekorder forskjellige steder, sier en Strava-bruker som ønsker å være anonym.

– Det er jo ikke direkte juks, men det er mildt sagt vanskelig å konkurrere mot et helt sykkelfelt som med vinden i ryggen samarbeider om å slå alle rekordene. Jakten på såkalte KOM-er og QOM-er er en sentral del i sykkel- og løpeappen.

KOM står for King of the Mountain, og QOM er kvinneversjonen, Queen of the Mountain. Den tittelen får man hvis man er den raskeste på et klatresegment. Stravas segmenter er definerte strekninger, ofte en kjent stigning eller en populær del underveis på en sykkel- eller løperute.

KJØRER BIL

Men jakten på KOM-er og QOM-er har også en skyggeside. For ikke bare kan man vente til man blir blåst fram av en orkan, man kan også regelrett jukse ved for eksempel å kjøre segmentene i bil eller på en elsykkel.

”7. januar ble KOM-en tatt fra meg”, skriver brukeren Frans van Burk på Stravas side.

”Da jeg analyserte sykkelturen hans, kunne jeg se at gjennomsnittsfarten var 57,4 km/t. og maks-hastigheten 115,9 km/t. Det er altså helt åpenbart at han har kjørt turen i bil. Hva kan jeg gjøre med det?”

Stravas svar er at Frans skal anmelde brukeren. Det gjør man ved å gå inn på aktiviteten og trykke på ”Flag”. Deretter blir man bedt om å begrunne hvorfor man setter spørsmålstegn ved aktiviteten. For eksempel ved å si at man tror sykkelturen er gjennomført i bil eller at det må være noe galt med GPS-dataene.

Hendelige feil

Man kan også anmelde en bruker på rankinglista hvis man har en mistanke om juks.

– Vi får forholdsvis få av disse meldingene. Og de fleste gangene viser det seg å være hendelige feil, som for eksempel at sykkel-GPS-en fortsatt er på når man setter seg i bilen etter sykkelturen, forteller Andrew Vontz, som er sykkelsjef hos Strava.

Han ønsker ikke å tallfeste hvor mange juksemakere Strava faktisk registrerer. Når man flagger en KOM, går Strava inn og sjekker dataene og retter en henvendelse til Strava-brukeren som har rekorden. Hvis man blir tatt i å jukse, blir man fratatt KOM-en. Men bare hvis man jukser gang på gang blir man kastet ut av Strava.

Den løsningen er langt fra alle Strava-brukere tilfredse med. Mange er irritert over at man ikke bare kan anmelde en bruker for å jukse igjen og igjen. I stedet må man inn og anmelde hvert enkelt juksesegment hver for seg.

”Jeg har et problem med en ny bruker på Strava. 90 prosent av turene hans er helt opplagt ikke kjørt på sykkel, men i bil. Han er allerede blitt flagget mange ganger, men han fortsetter bare med sine falske turer og stjeler KOM-er overalt", klager Steven Robinson på Stravas side.

Obligatorisk pulsmåling?

En løsning på problemet kunne være at Strava hadde forlangt at man bruker pulsbelte eller watt-måler. På den måten ville man kunne se om pulsen er helt oppe i det røde feltet som den vil være hvis man tar en KOM, eller om hjertet slår rolig, fordi man faktisk sitter i en bil.

Strava mener derimot at det ikke er noen god løsning, og avviser å endre sin metode. De hevder at deres datasystemer automatisk kan se om en bruker jukser igjen og igjen – og at de hele tiden blir bedre og bedre til å registrere juks. De understreker også at brukere som blir tatt for å jukse gjentatte ganger blir kastet ut av Strava. Men på den annen side: En ny profil er jo bare et par tastetrykk unna.

Digital EPO

Om man kommer lureriet på Strava til livs, er nok tvilsomt, for kreativiteten blomstrer. Ta for eksempel nettsiden digitalepo.com. På siden, som er stengt nå, kunne man laste opp GPS-filen når man kom hjem fra en sykkel- eller løpetur. Deretter kunne man bestemme hvor mye raskere man ville være, og siden endret GPS-dataene slik at de passet med den nye hastigheten. Deretter kunne man laste opp filen til Strava og slå alle rekorder.

Folkene bak siden forsøkte å forsvare seg med at de gjorde en god gjerning ved å forhindre folk i å sykle altfor fort på veiene. Den forklaringen godtok heldigvis ikke Strava, og de fant en metode som kunne gjennomskue om GPS-rutene hadde vært gjennom Digital EPO-siden.

I starten av mai ble det reist en annen diskusjon. Hva med dem som bruker ekte doping, skal de ha lov til å ha rekorder på Strava? Bakgrunnen var Strava-brukeren Thorfinn Sassquatch, som hadde over 800 KOM-er i området rundt Los Angeles i USA. Den rekordsvermen undret flere seg over, og det var noe mystisk rundt hele hans eksistens. Ingen visste egentlig hvem som skjulte seg bak navnet som tråkket raskest av alle opp alle stigningene.

Det viste seg etter hvert å være den amerikanske tidligere semiprofesjonelle sykkelrytteren Nicholas Brandt-Sorenson. Etter anklager fra politiet innrømmet han både å ha kjøpt og solgt doping. Han hadde også flere ganger i sin aktive karriere blitt tatt for å bruke doping.

Ingen straff for doping

Flere av syklistene som kjenner ham, mener at Nicholas Brandt-Sorenson fortsatt må være en flittig bruker av EPO eller andre ulovlige hjelpemidler. Amerikaneren er en forholdsvis diger rytter i midten av 30-åra som umulig kan ha syklet opp de bratte fjellsidene på de tidene som er registrert på Strava. Hos Strava nekter man imidlertid å fjerne rekordene hans:

– Vi har ikke mulighet til å fastslå hvem som bruker doping. Det klarer vi simpelthen ikke ved å se på tidene på de enkelte segmentene, sier Andrew Vontz.

Men hvem ville risikere helsa ved å bruke EPO eller annen doping bare for å sette en rekord i et elektronisk onlineunivers?

Ja, det er kanskje flere enn man i utgangspunktet skulle tro.

Les også

Kanskje du er interessert i ...

Vi anbefaler

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: