© iStockphoto

21,1 ting du tenker under en halvmaraton

Vi har samlet 21,1 tanker de fleste som har løpt halvmaraton kjenner igjen.

7. oktober 2016 av Christian Thestrup

Med 21,1 kilometer er halvmaraton blitt en av de mest populære distansene blant mosjonsløpere. Det er ikke så umenneskelig som en maraton, men likevel så hardt at man presset maks og rekker å tenke mange rare tanker underveis. Kanskje du kjenner igjen noen av dem?

1 km. Da var vi i gang, og det går supert! Jeg kan løpe for alltid!

2 km. ”It’s the eye of the tiger, it’s the thrill of the… øh… la la la la!”

3 km. OK, 21 kilometer er faktisk ganske mye. Bra jeg allerede har løpt ... tre?!

4 km. Notat til meg selv: Øv deg på å drikke av plastkopper mens du løper så du ikke bare heller dem i ansiktet og må løpe de 17 km som gjenstår med klissete energi-drikk i hele hodet - igjen.

5 km. Æsj og æsj. Energi-geleene smaker like vondt som de pleier!

© iStockphoto

6 km. Total energi-boost! Flytt dere! Jeg flyr! jer!

7 km. Syv kilometer! Sånn! Da er det bare ... 14 igjen!?! Shit, det er jo helt sykt langt!

8 km. Argh! Jeg har nettopp blitt forbiløpt av en 85-åring og en mann som er utkledd som en pølse!

9 km. Hvor er han i den blå T-skjorta som jeg har løpt etter siden vi startet?! Har jeg løpt forbi ham? Eller har han løpt fra meg? Har jeg startet for hardt og møtt veggen, eller ... åh, nå løper han visst rett ved siden av meg. Da er jeg rolig.

10 km. Halvveis! Eller nesten. 10,1 km igjen. Snart bare 10. Det vil si at hvis jeg løper fem sekunder raskere per kilometer fra nå, kan jeg fortsatt tape ett sekund per kilometer og likevel slå min egen rekord. Men jeg kommer jo også til å bruke ekstra tid ved vannstasjonene. Jeg må visst regne om igjen ...

11 km. Hmm, hva skal jeg skrive på Facebook når jeg er ferdig? Og hvordan får jeg både medaljen og ansiktet mitt med på selfien? Kanskje jeg kan bite i medaljen? Ja, det er genialt.

12 km. Hvem har skrudd opp temperaturen? Jeg er ganske sikker på at det ikke var 92 grader varmt da jeg sto opp i morges.

13 km. Jeg ser ut som en gal i ansiktet og er smurt inn i en klissete blanding av svette og energi-geleer. Likevel skal folk strekke fram hendene for å ta high five?

© iStockphoto

14 km. Vann! Vann! Vaaaann!

15 km. Hvorfor løper alle mot den første vannkoppen ved væskestasjonene når det er masse plass lengre framme? Og hvorfor gjør jeg akkurat det samme?

16 km. Gud vet om det er mulig at lårene kan gjøre så vondt at de til slutt eksploderer. Og hva med føttene?

17 km. 17 kilometer?!? Jeg har minst løpt tre kilometer siden skiltet med 16 km. MINST!

18 km. Jeg har på meg trange og stramme nylonklær i full offentlighet. Jeg svetter, stønner og har nettopp dunket en tilfeldig tilskuer i hodet da jeg løp forbi. Og jeg er fullstendig likeglad. Hva slags menneske er jeg i ferd med å bli?

19 km. Så hyggelige tilskuerne er. Jeg har lyst til å klemme alle sammen.

21 km. Jeg ser målstreken!

21,1 km. Mål! Jeg! Klarte! Det! Vekk med den bananen! Hvor er han med vannflaskene? Og medaljen min?

© iStockphoto

Les også

Kanskje du er interessert i ...

Vi anbefaler

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: