© Colourbox

Jeg slanker meg ved å løpe sakte ... og annet pølsevev

Jeg slanker med ved å løpe sakte. Jeg er for tykk til å løpe. Det er viktig å tøye ut. Vi har sett nærmere alle de vedtatte "sannhetene" i løpemiljøet, funnet de mest utbredte mytene og tatt livet av dem.

8. mai 2014 av Bjarke Kobberø
Myte 1: Man må løpe langt og langsomt for å forbrenne fett
Bakgrunn:

Basert på en forestilling om at rolig løping forbrenner fett, og at det finnes en egen fettforbrenningssone som man skal trene i for å gå ned i vekt.

Utbredelse:

Dette er en anbefaling man ofte hører i mosjonskretser og på treningssentre når målet er å gå ned i vekt.

Avlivingen:

Energiforbruk og intensitet henger sammen. Jo hardere du trener, desto mer energi bruker du. I tillegg er den såkalte etterforbrenningen, altså energiforbruket etter trening, langt høyere ved høyintens trening. Høyintens trening har også andre helsevirkninger, blant annet bedre insulinfølsomhet som reduserer faren for diabetes. På grunn av skaderisiko og motivasjon bør du likevel ikke trene med høy intensitet mer enn to ganger per uke.

Myte 2: Smerte skal løpes vekk
Bakgrunn:

En gammel machomyte som bygger på en forestilling om at smerte er uttrykk for svakhet og slapphet, og bare skal trenes bort.

Utbredelse:

I de mest avstumpede og utdaterte treningsmiljøene.

Avlivingen:

Smerter når du løper kan ha flere årsaker, men skyldes som regel at man trener feil, for mye eller for hardt. Har du vondt på det samme stedet under et par løpeturer, bør du redusere treningsmengden og se om smerten gir seg. Gjør den ikke det, bør du oppsøke en relevant fagperson slik at du kan finne ut hva som er galt, og komme i gang med den rette behandlingen.

Les om de andre løpemytene

Klikk nedenfor og se alle de elleve vanlige, men spinnville løpemytene:

Les også

Kanskje du er interessert i ...

bonniershop

Vi anbefaler

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: