© Privat: Carsten Nøhr Nielsen

Ultraløperen Carsten Nøhr Nielsens suksess

Beinhard viljestyrke, omhyggelige forberedelser og skikkelig fokus på det mentale. Den blandingen sikret danske Carsten Nøhr Nielsen suksess i sitt hittil største løpemål - og han fikk til og med fjerdeplassen i et av verdens tøffeste ekstremløp - The Munga Trail - i Sør-Afrika.

6. oktober 2017 av Af Mette Damgaard Petersen

På løpeeventyr i Sør-Afrika

1. Målet

Jeg hørte om dette sørafrikanske førstegangsløpet via en Facebook-gruppe med løpere. Jeg hadde forelsket meg i landet ved et tidligere besøk, og nå bød muligheten seg for å komme tilbake og oppleve nye og helt eksepsjonelt spennende naturområder som jungler og bondeland. 

The Munga Trail ender i Blyde River Canyon, den tredje største kløften i verden. Distansen på 400 km var ekstrem fordi det lengste jeg noen gang hadde løpt i et strekk da jeg meldte meg på, var 93 km. 

Løpet er uten stopp, uten etapper og med en tidsgrense på 120 timer - eller fem døgn. Jeg var en av de første som meldte meg på, og det var totalt 24 som stilte til start. 

Personlig hadde jeg to mål, det ene var å gjennomføre og det andre var ikke å bli sist. 

2. Forberedelser

Fra påmeldingen i august til løpsstart i april trente jeg mer strukturert enn noen gang, med mye mengdetrening. I helgene løp jeg gjerne to timer daglig, omtrent 100-170 km i uka. Gjennom vinteren hadde jeg bevisst mange løpetimer med hodelykt alene i skoen, for jeg visste at mørket ville bli en utfordring. 

Jeg sørget for å pleie føttene mine skikkelig, for jeg har erfaring med at det kan bli min akilleshæl når blemmene melder seg. I forberedelsesfasen deltok jeg også i to løp - Vietnam Mountain Marathon på 104 km og Wicklow Way i Irland på 160 km. En viktig del av forberedelsene var også å lage tidskart og høydeprofiler underveis. 

Hvem er Carsten Nøhr Nielsen?
Hvem er Carsten Nøhr Nielsen?

Alder: 53.

Bor i: Hørsholm. 

Gift med Louise. To barn på 17 og 19 år.

Stilling: Leder av EPI Center, PFA Pension.

Meritter: Fire etappeløp – 400 km, 100 miles, 133 km og 104 km – samt 16 andre ultraløp og 18 maratonløp. Har løpt i 12 forskjellige land.

Personlige rekorder: Vinner av Crossroads Portugal i 2015 – et sjudagers etappeløp på 270 km og med 14 000 høydemeter. Besste maratontid er 3 timer og 21 minutter.

© Privat: Carsten Nøhr Nielsen

3. Slik gikk det

Til min egen store overras­kelse ble jeg totalt nummer fire, nummer to av mennene faktisk. Det var bare ni stykker om gjennomførte, og den siste kom i mål ett minutt før deadline ... Det var sprøtt! 

Etter første dag var jeg langt nede i feltet, men jeg løp stabil. Det gikk ofte seks-åtte timer uten at jeg så andre mennesker - det er skikkelig ødemark. Langstom hentet jeg inn de andre, og fra å være sju timer bak, var jeg bare en halvtime bak lederen etter fire dager. 

Den mentale utfordringen er faktisk større enn den fysiske. Det er uhyre viktig bare å tenke et sjekkpunkt fram for ikke å miste fokus. Den andre dagen hadde jeg løpt 160 km, det lengste jeg har løpt noen sinne. Da nytter et ikke å tenke på at de er 250 km igjen. 

Det er et semisponset løp, så deltakerne får vann, mat og energi på fem av sjekkpunktene med 80 kilometers avstand samt på to vanndepoter mellom sjekkpunktene. Et sjekkpunkt stenges etter hver 24-timer, så på et tidspunkt risikerer du å bli innhentet av tidsgrensen. 

Ruten er ikke markert, så du navigerer selv. Det er heller ikke følgebiler eller mulighet for å tilkkalle hjelp i nødstilfeller. Derfor må du ha med det basale i ryggsekken, i tillegg til en kilo elektronikk - GPS og hodelykt. Totalt hadde jeg sju kilo vekt i sekken. 

Hvilestrategien var minst fire timers hvile ved sjekkpunktene jeg var på når det var mørkt. Det var en klar fordel. Jeg fikk spist, pleid føtter og klargjort elektronikken før jeg sov. Jeg fikk totalt 7,5 timers søvn under løpet. Men til tross for et vanligvis stort søvnbehov, led jeg ikke av søvnmangel. 

På et tidspunkt passerte jeg fersk avføring fra en leopard. Da ser du deg litt ekstra over skulderen. Jeg har også fullstendig angst for slanger, men jeg så heldigvis ingen. En kvinnelig løper så slanger fem ganger underveis ...

Når natten kommer, hylles du inn i et ugjennomtrengelig mørke og hele universet er det som befinner seg i lysstrålen fra hodelykta. Med så lite søvn i kroppen begynner du å hallusinere. Og jeg hadde uvirkelige opplevelser og så syner. To ganger løp jeg også feil. 

Det verste var nok føttene mine, som var helt maltrakterte. Det gjorde det vanskelig å ha på sko og i det hele tatt å gå, så siste del av turen var ganske smertefull. Ellers gikk løpingen fint, og jeg hadde ikke lyst til å stoppe en eneste gang. 

The Munga Trail

The Munga Trail på 400 km og i 10 000 høydemeter 

© The Munga Trail

4. Veien videre

Det har betydd mye for meg på det personlige planet. Jeg har prøvd ekstreme ting før, men dette løpet har skapt et helt nytt kapittel når det gjelder hva jeg kan klare som menneske og løper. Det er en ballast jeg tar med meg videre. 

Interessen for turen har eksplodert. På Facebook var det virka 1100 som fulgte med på løpet og jeg får mange forespørsler om å holde foredrag. I ettertid har jeg også satt meg to nye mål, blant annet et etappeløp på 220 km gjennom jungelen på Fiji-øyene. 

Når jeg setter meg et nytt må, så må det være både fysisk og mentalt krevende. Det er ikke noe gøy bare å spasere gjennom, det må være en reell utfordring som en tidsbegrensning. Det må også by på en eventyropplevelse utenom det vanlige. Som terrengløper er jeg glad i naturen og fascinert av løp i utlandet, hvor det mange steder er storslått landskap. Jeg har blant annet deltatt i Kalahari Augrabies Extreme Marathon, løpt i fjell og jungel i Nord-Vietnams samt på Sri Lanka.

Les også

Kanskje du er interessert i ...

Vi anbefaler

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: