© iStock

Fungerer de mest populære og omtalte slankekurene akkurat nå?

finn ut hvilken slankekur du bør velge hvis du vil bli kvitt noen kilo

1. februar 2019 av Martin Kreutzer og Jesper U. Larsen

Utvalget av slankekurer er tilsynelatende uendelig, og nye slanketrender dukker opp konstant. Den ene dagen skal du spise som en steinaldermann, den neste er det fastedager som gjelder.Det kan være vanskelig å velge en slankekur som passer perfekt, så her hjelper vi deg med å gjøre valget litt lettere. At noen får stort utbytte av en slankekur, bør likevel ikke være det eneste du ser på når du skal velge hvilken du vil prøve. I stedet for å kaste deg over en som er populær akkurat nå, gjelder det å finne en kur som passer til din hverdag og livsstil, slik at du ikke gir opp etter et par uker og faller tilbake til gamle vaner. Her kan du forhåpentligvis finne ut hvilken metode som er riktig for deg.Kostholds- og slankeeksperten gir også sin vurdering, for selv om en kur får kiloene til å trille av, betyr det ikke nødvendigvis at den er sunn for kroppen på lang sikt.

1. DUKAN-KUREN Den er delt inn i fire faser, og for hver fase gjelder bestemte regler for hva du kan spise og hva du må ligge unna.

Fase 1: Angrepsfasen Hvor lenge du skal være i ”angrepsfasen” avhenger av hvor mye du vil ned i vekt. Vil du bli kvitt 5–15 kilo, må du være i denne fasen i 3–5 dager. Du spiser stort sett proteiner og NULL grønnsaker, ris, potet og brød. Reglene: » Spis 1,5 ss havrekli om dagen. » Drikk 1,5 liter vann hver dag. » Gå i 20 minutter hver dag. I dennen fase kan du ikke trene intensivt. » Du kan spise: Magert kjøtt, innmat, fisk, skalldyr, fugl uten skinn (men ikke and og gås), egg og magre meieriprodukter.

Fase 2: Vekselfasen Her veksler du mellom dager da du spiser bare proteinrik mat fra angrepsfasen og dager da du spiser både proteiner og grønnsaker. Du blir i vekselfasen til du har gått ned så mye du ønsker. Reglene: » Spis 2 ss havrekli hver dag. » Vær fysisk aktiv i 30 minutter om dagen – en gåtur er nok. » Spis 1/3 grønnsaker og 2/3 protein på grøntdagene. » De fleste grønnsaker som kål, tomater, spinat og paprika er tillatt. Men planter med mye stivelse er forbudt, for eksempel potet.

Fase 3: Konsolideringsfasen I konsolideringsfasen handler det om å stabilisere vekten, slik at man unngår å legge på seg alt igjen. Denne fasen varer i ti dager for hver kilo du har gått ned med Dukan- kuren. Reglene i denne fasen er: » Spis 2 ss havrekli hver dag. » Du kan spise alt fra fase 1 og 2, men nå kan du også legge til litt frukt (men ikke banan, druer, kirsebær og nøtter), 2 skiver fullkornbrød og 40 gram ost om dagen. » I første halvdel av fasen kan du spise én porsjon mat med stivelse i uken (for eksempel potet, ris og pasta). I andre halvdel kan du spise to porsjoner i uken. » I første halvdel av fasen kan du tillate deg ett ukentlig ”festmåltid” der du spiser akkurat det du har lyst på. I andre halvdel er det rom for to festmåltider i uken. » Én dag i uken spiser du bare den proteinrike maten fra angrepsfasen. » Vær fysisk aktiv i minst 25 minutter hver dag.

Fase 4: Stabiliseringsfasen Den siste fasen varer resten av livet. Reglene er: » Seks av syv ukedager kan du spise det du har lyst på, og én dag i uken spiser du bare den proteinrike maten fra angrepsfasen. » Spis 3 ss havrekli hver dag. » Minst 20 minutter daglig mosjon.

Ekspertens dom Dette sier kostholdsekspert Martin Kreutzer om Dukan-kuren: Kuren passer for: De som er veldig glad i kjøtt og gjerne vil følge en enkel slankekur der man ikke behøver å tenke på mer enn å spise den maten som er tillatt. Kuren appellerer til menn som lever fint med at maten er litt ensformig, så lenge den metter. Hvor sunn er den? En del forskere er kritiske til ekstreme proteinkurer, som belaster nyrene ganske mye. Her er Dukan-kuren en av de verste. Dessuten inneholder den lite frukt og grønt.

Vekttapet kommer ganske fort. Man føler seg mett, så det er relativt lite sult forbundet med kuren.

Mange vil nok føle at de må forsake en del, for det er jo uvant å spise massive mengder kjøtt og ikke noe annet. Spiser man sammen med andre, kan det derfor være komplisert å følge kuren.

2. 5:2 KUREN Del opp uken i to dager med faste og fem dager der du spiser normal, sunn mat. Det er oppskriften på 5:2-kuren – en av verdens enkleste slankekurer. Vil du ha en slankekur uten en masse omstendelige regler, er 5:2-kuren verdt å prøve. Den går i all enkelhet ut på at du har to ukentlige fastedager, og de øvrige fem dagene spiser du som du pleier.

De to fastedagene Du skal ikke holde deg helt unna mat på fastedagene, men du kan ikke spise mer enn 600 kalorier fordelt på to måltider. Du velger selv hvilke dager du vil faste.

De fem vanlige dagene De øvrige fem dagene kan du spise som du pleier. Her skal det altså ikke telles kalorier, men pass likevel på at du spiser sunt. Spis mye grønnsaker og fullkorn, slukk tørsten med vann og vær forsiktig med sukker og tomme kalorier.

Mosjon 5:2-kuren sier ikke noe om hvor fysisk aktiv du bør være, så du kan fortsette med den vanlige treningen din. Men det er best å legge løpe- og sykkelturene til de dagene da du spiser normalt. På fastedagene er lange gåturer i moderat tempo et godt alternativ, men også kort og hard styrketrening eller korte intervaller kan gå an så sant du ikke føler deg uvel.

Eksempler på måltider med 300 kcal » Frokost: 2 dl skyr drysset med 10 g mandler, 1 eple skåret i små terninger og 1 ts akasiehonning. » Lunsj: 1 skive grovt rugbrød med 100 g torskerogn, 1 stripe rapsoljebasert remulade og 3 gulrøtter til. » Middag: 1 grovt pitabrød fylt med 75 g tunfisk i vann eller kokt kylling samt 100 g blandet salat (paprika, agurk, spisskål og tomat) og 1 ts dressing.

Ekspertens dom Dette sier kostholdsekspert Martin Kreutzer om 5:2-kuren: Kuren passer for: De som allerede spiser sunt, men har problemer med å bli kvitt de siste kiloene. De to ukentlige fastedagene gir et solid kaloriunderskudd som normalt vil resultere i et vekttap på en halv kilo i uken. Hvor sunn er den? Det er godt dokumentert at fastekurer er bra for helsen. Det store kaloriunderskuddet på fastedagene virker positivt på både blodtrykket og kolesterolnivået.

Det er bare to dager i uken da man må tenke på hva man spiser. Ingen krav om mosjon, men bare en oppfordring om å føre en vanlig sunn livsstil.

Det er lett å bli fristet til å spise mer enn man har godt av på de fem ”fridagene”. Og da blir selvfølgelig effekten av kuren fort nullstilt.

3. LCHF-KUREN På LCHF-kuren kutter man ned på karbohydratene, men kan til gjengjeld spise mer fett. LCHF står for low carb high fat, og det handler altså om å kutte kraftig ned på karbohydratene og øke fettmengden. Du behøver ikke å telle kalorier og kan spise når du er sulten.

Dette kan du spise: » Naturlig fett som smør, olivenolje og kokosolje. » Kjøtt (storfekjøtt, svinekjøtt, vilt, kylling). Velg gjerne fete utskjæringer, og spis også fettranden på biffen. » Fisk. » Egg. » Grønnsaker – helst de som vokser over bakken. Det vil si alle former for kål, spinat, agurk, avokado, paprika, tomat, sopp og så videre. Rotfrukter bør man helst unngå, ettersom de inneholder mer karbohydrater og stivelse enn andre grønnsaker. » Fete melkeprodukter som kremfløte, helfet rømme og fete oster. Vær forsiktig med vanlige melketyper, som inneholder mye melkesukker. » Nøtter og bær, så lenge mengdene er moderate.

Dette må du holde deg unna: » Kornprodukter som brød, ris, pasta og havregryn. Det gjelder også de grove variantene – i LCHF-tankegangen er ikke fullkorn bra, bare mindre negativt enn hvitt brød. » Sukker (søtsaker, kaker, frokostblandinger, brus, is og så videre). » Alkohol. » Margarin, transfett og oljer med mye omega 6, for eksempel solsikke-, mais- og druekjerneolje. » Frukt. Noen av de mindre strenge LCHF-variantene tillater litt frukt, men på grunn av den store mengden fruktsukker må det begrenses til et minimum. » Kunstige søtningsstoffer og lettprodukter.

Ekspertens dom Dette sier kostholdsekspert Martin Kreutzer om LCHF-kuren: Kuren passer for: De som har svingende blodsukker i løpet av dagen. Hvis man er vant til å spise mat med mye stivelse og ikke er særlig fysisk aktiv, vil man føle at det blir bedre harmoni mellom kropp og mat. Hvor sunn er den? Kuren kan være sunn, men ikke nødvendigvis. Spesielt ”frykten” for frukt er overdrevet og helsemessig betenkelig. Velger man for mange av de usunne fettstoffene, kan kuren bli direkte usunn. Man bør derfor ha relativt god kunnskap om kosthold. Det er viktig å understreke at kuren strider sterkt mot offisielle kostholdsanbefalinger.

Fordelingen av næringsstoffer passer godt til kroppens forbrenningsmønster på en vanlig inaktiv hverdag. Det gir systemet ro, og man får som regel mer stabil energi. Prinsippet med å spise relativt mye fett og kutte ned på karbohydratene er forholdsvis lett å følge i en vanlig hverdag.

Matvarer vi tradisjonelt regner som sunne, er ”forbudt”.

Les også

Kanskje du er interessert i ...

Vi anbefaler

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: