Drømmen om å bli kvitt noen kilo har fått svært mange til å prøve mer eller mindre oppfinnsomme slankekurer. Vi har samlet de 10 verste her.
1. SIGARETTKUREN Opprinnelse: 1920-tallet. Kuren: Den amerikanske tobakksindustrien fant på et smart salgstriks på midten av 1920-tallet, og det fikk kvinnene til å bli med på røyketrenden: Man begynte å spille på at røyking har slankeeffekt. ”Ta en Lucky i stedet for godteri” lød et av slagordene fra Lucky Strike. Inntil da hadde det mest vært menn som røyket, men nå eksploderte antall kvinnelige røykere. Det har senere kommet frem at tobakksgigantene Philip Morris og American Tobacco tilsatte sterke appetittdempende stoffer i sigarettene for å gjøre røyking attraktivt for dem som ville ned i vekt. Problemet: Tanken om at man kan røyke seg slank, er livsfarlig. For selv om man kanskje blir kvitt noen kilo, øker risikoen for blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer og kroniske lungesykdommer markant. Halvparten av alle røykere som ikke slutter, dør av en sykdom de har fått av røyking.
2. DRINKING MAN’S DIET Opprinnelse: 1964. Kuren: Store biffer og sterkt brennevin – endelig en kur for ekte menn! Robert Cameron utga i 1964 boken ”Drinking Man’s Diet” med budskapet om at karbohydrater var usunt. Derimot kunne man trygt drikke store mengder gin, vodka, whisky og annet destillert brennevin. Boken kom ut på 13 språk og ble solgt i over 2,4 millioner eksemplarer på bare to år. Problemet: Et høyt alkoholforbruk øker risikoen for en rekke alvorlige sykdommer, og alkohol har ingen slankeeffekt – tvert imot.
3. AMFETAMIN-KUREN Opprinnelse: 1940-tallet. Kuren: Narkotika har også vært brukt som slankemiddel. Stoffet Benzedrin, som var amfetamin i tablettform, ble blant annet brukt til å holde soldatene våkne under annen verdenskrig og Vietnamkrigen, ettersom det har en sterkt oppkvikkende effekt. I den brede befolkningen fant man fort ut at pillene kunne brukes som slankemiddel fordi de undertrykket følelsen av sult. Effekten var imidlertid beskjeden, og bivirkningene oversteg klart fordelene. Problemet: Stoffet er sterkt avhengighetsskapende, og bruken medførte hjerte- og søvnproblemer og i noen tilfeller hallusinasjon og paranoia. Amfetamin står på narkotikalisten og er ulovlig å bruke i Norge.
4. TYGGEKUREN Opprinnelse: Begynnelsen av 1900-tallet. Kuren: Slankeguruen Horace Fletcher sto bak en populær kur som kort fortalt gikk ut på å tygge maten så godt at den ble en flytende masse. Deretter skulle man legge hodet bakover og la maten gli ned i halsen. Alt som var igjen i munnen, skulle spyttes ut. Hver munnfull skulle tygges minst 32 ganger, men noen matvarer var mer gjenstridige og skulle derfor tygges enda flere ganger. Problemet: Egentlig var Fletcher inne på noe, for det å tygge maten godt og spise langsomt gir bedre metthetsfølelse. Men Fletcher dro den altfor langt med sine sprø regler. Og bedre ble det ikke at han advarte sterkt mot fiber og protein.
5. KÅLSUPPEKUREN Opprinnelse: 1980-tallet. Kuren: Den fikk mange tilhengere på 80-tallet og er fortsatt en gjenganger på nettet. Kort fortalt går det ut på å spise kålsuppe sju dager i uken, og ikke noe annet, og dermed skal man gå raskt ned i vekt. Og det kan nok stemme at det virker – du blir så lei kål at du ikke orker å spise så mye. Problemet: Kurer som baserer seg på én matvare, såkalte monodietter, gir altfor ensidig ernæring og kan øke risikoen for sykdom. Og når man avslutter kuren og begynner å spise normalt, vil man trolig legge på seg alt igjen. En annen bieffekt ved kålsuppe er at det gir mye luft i magen, og satser man på en langvarig kålsuppediett, kan det bli riktig plagsomt.
6. BLODTYPEDIETTEN Opprinnelse: 1990-tallet. Kuren: Peter D’Adamos bok ”Eat Right 4 Your Type” ble en massiv bestselger i store deler av verden da den kom ut i 1996. Budskapet er at blodtypen vår bestemmer hva slags mat vi har best av å spise, og hva vi bør holde oss unna. For eksempel anbefales de med blodtype 0 å spise proteinrik mat med mye kjøtt, fisk, fugl og noen typer frukt og grønnsaker, mens de bør holde seg unna meieriprodukter og korn. Problemet: Det finnes ikke vitenskapelig bevis for at blodtypen bør bestemme hva slags kosthold som er best for oss. Derfor er det vanskelig å se kuren som noe annet enn enda et vellykket forsøk på å lure overvektige – og tjene gode penger på det.
7. BABYMATKUREN Opprinnelse: Rundt 2010. Kuren: Hollywood er alltid et godt sted å lete når man vil finne håpløse slankekurer. Stjerner som Jennifer Aniston og Reese Witherspoon har ifølge ryktene prøvd babymatkuren med hell – og uansett om det er sant eller ikke, har det fått utallige kvinner verden over til å gjøre det samme. Kuren finnes i flere varianter med mer eller mindre finmost mat. En variant går ut på å erstatte frokost og lunsj med ferdiglaget babymos på glass og deretter spise et lite, vanlig måltid om kvelden. Problemet: Babymos metter dårlig for voksne, og det vil gjøre slankekuren nærmest uutholdelig å komme gjennom – for ikke å snakke om at kollegene dine vil se rart på deg hvis du trekker opp et lite glass med banan- og ferskenmos til lunsj.
8. GRAPEFRUKTKUREN Opprinnelse: 1930-tallet. Kuren: Grapefrukt morgen, middag og kveld. Det er den enkle oppskriften i grapefruktkuren, som har herjet i forskjellige varianter siden 1930-årene. Den generelle regelen er at du skal spise grapefrukt, og ikke så mye annet enn det, til alle måltider. Grapefruktkuren føyer seg dermed pent inn i rekken med kålsuppekuren, ananaskuren og en rekke andre som baserer seg på en enkelt matvare. Problemet: Som med kålsuppekuren kan grapefruktdietten føre til feilernæring og sykdom. Etter endt kur kommer kiloene tilbake, og det eneste man har oppnådd, er å hate grapefrukt for resten av livet.
9. ATKINS-KUREN Opprinnelse: 1972. Kuren: Robert Atkins ga ut boken ”Dr. Atkins’ Diet Revolution” i 1972, og siden den gang har fett- og proteinkuren vært både berømt og beryktet. Kuren foreskrev opprinnelig masse bacon og pølse og svært lite karbohydrater, men er senere blitt litt moderert. Problemet: Nyere studier tyder på at Atkins-kuren faktisk gir vektreduksjon, men man er fortsatt bekymret over om den på sikt øker risikoen for diabetes og blodpropp i hjertet.
10. BENDELORMER Opprinnelse: Ca. 1900. Kuren: På begynnelsen av 1900-tallet kunne man kjøpe kapsler med ”renset bendelorm”. Trikset var at ormen skulle ligge i tarmene og snylte på den maten man spiste. Selv i dag benytter enkelte desperate mennesker seg av metoden. I 2013 fortalte amerikanske medier om en kvinne fra Iowa som ble innlagt etter å ha spist en bendelorm hun hadde kjøpt på nettet. Problemet: Bendelormer kan bli opptil 6 m lange og leve i tarmene i årevis. De kan føre til diaré, kvalme, underernæring og i verste fall død.
