1. Spis mindre potetgull og pommes frites Stoffet akrylamid dannes når matvarer som inneholder både stivelse og aminosyren asparagin bakes, stekes, grilles eller friteres ved mer enn 120 °C. Jo høyere temperatur maten tilberedes ved, og jo lengre oppvarmingstiden er, desto høyere er innholdet av akrylamid. Stoffet kan være kreftframkallende og finnes i blant annet brødprodukter, potetgull, pommes frites, kaker og kaffe. Akrylamid omdannes delvis i kroppen til stoffet glysidamid, som kan skade arvematerialet og føre til kreft. Det hersker fortsatt mye usikkerhet rundt hvor skadelig akrylamid i maten er for helsa. Det er dessuten mange sunne fordeler ved havregryn, rugbrød og andre fullkornprodukter, så det er ingen grunn til å droppe brødproduktene. Derimot er akrylamid en svært god grunn til å begrense inntaket av potetgull, pommes frites og kaker.
2. Oppbevar frukt i romtemperatur Frukt har en del kreftforebyggende stoffer hvis den oppbevares i romtemperatur framfor i kjøleskapet, viser amerikanske forsøk. Spesielt antioksidanter som betakaroten og lykopen holder seg bedre i romtemperatur. De finnes spesielt i vannmelon, tomat og rød paprika.
3. Stearinlys med omtanke tearinlys soter fordi veken, parafinen, voksen eller stearinen de er laget av, brenner opp. Flammen avgir en rekke skadelige stoffer, som for eksempel ftalater, sot og tjære, samt kvikksølv og andre tungmetaller. Akkurat som røyking og dieselutslipp kan det forårsake kreft og lungesykdommer. Et lite telys er mindre skadelig enn et lys i stake. Lys med gullfarge, glitter, påtrykk og duft avgir flere skadelige stoffer. De siste årene har det kommet Svanemerkede lys, som er bedre fordi det er stilt krav til innholdet av giftstoffer. Sørg for å la lyset brenne i stillestående luft, og luft ut i et par minutter når du slukker lyset.
4. Sov i mørke Konglekjertelen i hjernen danner hormonet melatonin, som regulerer døgnrytmen og beskytter mot enkelte kreftformer. Men melatonin dannes bare når det er mørkt, for produksjonen stopper med én gang det blir lyst, eller når man slår på elektrisk lys. Sov derfor så mørkt som mulig, slik at kroppen kan danne melatonin. Ikke slå på lyset hvis du må opp om natten, for bare litt lys er nok til å bremse melatoninproduksjonen. Bruk eventuelt lamper som har et rødlig lys hvis du må opp. Forsøk med kvinner som arbeider skift, har vist at de får forstyrret melatoninproduksjon og økt risiko for kreft i blant annet bryst, livmor og tykktarm.
5. Drikk øl og vin Ifølge en undersøkelse ved Queen's University i Belfast er øl, vin eller cider i moderate mengder med på å bekjempe bakterien Helicobacter pylori i magesekken. Denne bakterien kan normalt forårsake magesår og trolig også magekreft. Mengden alkohol tilsvarer 3–6 enheter i uka, så det er små doser det er snakk om. Alkohol er likevel et tveegget sverd, for risikoen for noen kreftformer stiger ved bare én daglig enhet. Større mengder øker faren for kreft i blant annet munn, hals og lever. Drikker du alkohol, bør det derfor være i svært små mengder med innlagte alkoholfrie dager.
6. Spis mindre sukker Raske karbohydrater i for eksempel brød, kake, pasta og pizza sender blodsukkeret til værs. For å få sukkermengden på plass igjen fylles blodet med store mengder insulin og det beslektede hormonet IGF. Et høyt IGF-nivå mistenkes for å være kreftframkallende. Insulin deponerer også farlig inflammatorisk fett inne i magen, noe som øker faren for en del kreftformer, blant annet i tykktarmen. Noen mener at sukker virker som gjødsel på spirende kreftceller, fordi stoffskiftet deres trenger ekstra sukker, men det er ikke vitenskapelig bevist.
7. Kutt ned på saltet Salt er plassert i skammekroken fordi det kan øke blodtrykket. Men det mistenkes også å forårsake kreft i magesekken. Det er en spesielt ondartet kreftform fordi den ofte oppdages sent. Du kan dessverre ikke løse saltproblemet bare ved å ligge unna saltbøssen. Over 70 prosent av saltinntaket kommer fra matvarer som brød, pålegg, ferdigretter og ost – altså skjult salt som matvareprodusentene har tilsatt. Les derfor varedeklarasjonene godt, og velg de saltfattige variantene. Deretter bestemmer du selv hvor mye salt du vil strø på maten.
8. Mariner kjøttet Den sterke varmen på grillen skaper dessverre en lang rekke kreftframkallende stoffer av typen heterosykliske aminer, som skader DNA-et og øker risikoen for kreft i blant annet tykktarm, bryst, prostata, bukspyttkjertel og lymfesystem. Forskere ved American Institute for Cancer Research har heldigvis påvist at pensling av kjøttet med marinade reduserer mengden av kreftframkallende stoffer markant, selv ved direkte kontakt med flammene. Lag en enkel marinade ved å blande sitronsaft, honning og olivenolje med litt soyasaus og sennep. Alternativt kan du la kjøttet marinere i to timer i vin eller øl. Skjær også bort brente skorper av svidd eller forkullet kjøtt. En tur i mikroovnen først gjør for øvrig at det dannes færre kreftframkallende stoffer fordi grilltiden dermed blir kortere.
9. Kom deg opp av sofaen Stå når du har mulighet til det, tren når du ser på TV og bruk reklamepausen til noe fornuftig, for eksempel å rydde eller henge opp klær. Eller enda bedre: Slå av TV-en når det ikke er noe spesielt du vil se. For hver 10. prosent lengre tid du er inaktiv, stiger kreftrisikoen med 6–10 prosent – blant annet i tykktarm og lunger. Det gjelder spesielt ved TV-titting, trolig fordi man ofte spiser søtsaker og andre usunne ting mens man sitter der. En nordmann ser på TV gjennomsnittlig tre timer per dag, altså 21 timer i uka, så hvis du ser i 23 timer, stiger kreftrisikoen med 10 prosent. Det gjelder uansett om du trener på andre tidspunkter, så selv om den ukentlige treningen beskytter mot kreft, oppnår du full effekt først hvis du sørger for å unngå lange stillesittende perioder. Sittesyken, som forskerne kaller det, øker også faren for blodpropp og diabetes. På jobben kan du ta aktive pauser, skape bevegelse med heve-senke-bord og stå når du snakker i telefonen.
