Sitteputen er den viktigste enkeltdelen. Puten beskytter mot gnagsår og demper de mange slagene du får underveis. Men en pute som er er for tykk, blir fort ubehagelig. Den har ikke den nødvendige smidigheten og kan lett føles som en bleie. Dessuten gir den dårlig lufting, og den suger mye vann når det regner. De gode sitteputene er gjerne i et teknisk materiale som er tynt og smidig slik at det former seg etter kroppen. Ofte er de antibakterielt behandlet og laget av flere paneler som gjør puten ergonomisk og sørger for ventilasjon.
Materialet skal sørge for at buksen sitter godt, og det skal være så pustende som mulig, slik at ikke huden blir svett og klam. Mange bukser inneholder det elastiske materialet lycra, som får dem til å sitte godt. Men produsentene bruker ofte egne varianter som har forskjellig tykkelse og vindtetthet. Se også etter hvor mange horisontale paneler – altså stoffstykker – som er brukt. Jo flere paneler, jo bedre er passformen.
Dette bør du passe på:
Ergonomi. Hold buksen opp foran deg. Når den henger fritt, skal den ha omtrent den samme fremoverbøyde stillingen som du har når du sitter på sykkelen.
Puten. Skal ikke være for tykk og skal sitte godt på kroppen. Kjenn godt på puten, og kjenn etter om den føles tung og klumpete. Den skal være luftig og smidig, og materialet skal kunne strekkes noe.
Stoffet. Trekk litt i stoffet og legg merke til elastisiteten. Stoffet skal være fast og gjenvinne sin opprinnelige form raskt. Er stoffet for løst, vil buksen pose seg og vri seg på kroppen når du sykler.
Passformen Prøv alltid sykkelbuksen før du handler – selv om det kan være litt omstendelig. Sett deg opp på en sykkel i forretningen, slik at du kjenner hvordan buksen sitter når du sitter fremoverbøyd. Alternativt kan du bøye deg fremover og strekke på armene som når du sykler.
