Løper og terrengsko i fjellet
Terrengløping

Vi hjelper deg før du skal kjøpe dine neste terrengsko

Test av terrengsko – slik velger du de rette

Bli klar til høstens våte, gjørmete og krevende løpeturer på stier og grusveier. Den nyeste generasjonen av terrengsko med grove knotter sikrer deg godt grep, super komfort og god respons, slik at du kan takle selv de mest tekniske utfordringene i terrenget.

Riktige terrengsko er det viktigste redskapet når du skal ut å løpe i naturen. Men mulighetene er mange, og derfor har vi samlet alt du trenger å vite før ditt neste kjøp.

Men hvilke terrengsko passer deg? Hvilke klarer seg best i test? Og hva bør du være oppmerksom på før du begir deg ut på gjørmefylte stier? Få svar på alle dine spørsmål om terrengsko her.

Vi har testet et bredt utvalg av terrengsko. Noen er allsidige allroundere, som både duger til grusveier, mindre skogstier og til og med litt asfalt. Andre er mer rendyrket for terrenget og skapt for rask løping på gjørmete, tekniske stier med masse steiner og røtter. Finn ut hva du har behov for, og gå for den typen som passer deg og løpevanene dine. 


Slik tester Aktiv Trening: Vi tester markedets relevante modeller i den beskrevne kategori og sammenfatter opplevelsene våre, slik at du får hjelp til å treffe det rette valget for nettopp deg. Testerne våre er erfarne løpere på ulikt nivå og med forskjellig løpestil. Skoene har vært testet av raske, lette konkurranseløpere og tyngre, tregere løpere som lander på hælen. Skoene er testet både på asfalt og stier i skogen. Som alltid med løpesko spiller individuelle forhold en viktig rolle, både når det gjelder passform og løpeopplevelse. Derfor bør du alltid prøve skoene før du kjøper.

Vi har laget en kjøpeguide med 12 terrengsko i 2021: 

  • Asics Fuji Lite 2 
  • Salomon Madcross
  • Salomon Ultra Glide 
  • Saucony Peregrine 11
  • Saucony Endorphin Trail
  • Nike Pegasus Trail 3
  • Brooks Catamount 
  • Adidas Terrex Agravic Flow GTX
  • Inov-8 Trailfly Ultra G 300 Max 
  • New Balance Fresh Foam Trail More V2
  • The North Face Vectiv Infinite
  • Hoka One One Speedgoat 5 


Her kan du se hvilke terrengsko vi anbefaler, og hvilke terrengsko som egner seg til hva. Klikk på "Hent artikkel" under, og se hele testen.

Vi testet 10 terrengsko i 2020:

  • Scott Kinabalu Ultra RC
  • Asics Fujitrabuco Pro
  • Salomon Ultra / Pro
  • Nike Terra Kiger 6
  • Saucony Peregrine 10
  • Columbia Montrail F.K.T Attempt
  • Hoka One One Speedgoat 4
  • New Balanca Summit Unknown
  • Salomon Wildcross
  • Adidas Terrex Agravic Boa


Hvem vant Aktiv Trenings test av terrengsko, og hvilke terrengsko ble kåret til Beste kjøp? Klikk på "Hent artikkel" under, og se hele testen.

Slik er en terrengsko bygget opp 


1. Overdel

Stoffet er som regel tettere og mer solid enn på tradisjonelle løpesko. Det gjør terrengskoen mer slitesterk og smussavvisende, men kan gå litt utover komforten. Noen modeller er vanntette, for eksempel dem med Gore-Tex-membran

2. Mellomsåle

Til løping på stier og våte grusveier er ikke behovet for demping like stort som på asfalt, og flere terrengsko har en mer nøytral og lavere mellomsåle for bedre kontroll. Sålehøyden forteller hvor høy mellomsålen er, og tendensen går også i terrengsko mot tykkere mellomsåler for økt komfort og høyere energirespons. Det betyr riktignok også en høyere sko og dermed økt risiko for å tråkke over i ujevnt terreng. Harde såler har som regel bedre respons, men mange moderne skumtyper er myke og behagelige samtidig som de har god respons. 

Terrengsko
Terrengskoens elementer

3. Yttersåle

Terrengsko har ofte et aggressivt sålemønster med kraftige knotter, som av og til kan stå i ulike retninger, og strategisk plasserte sonemønstre, som sikrer solid grep på de fleste underlag. For at skoene også skal sitte på våte, harde underlag brukes ofte spesielle gummiblandinger.

4. Lest

Lesten på en terrengsko er ofte bredere enn på vanlige løpesko. Det gir mer stabilitet på ujevne stier, samtidig som det bidrar til å styre foten litt mer hvis du har en tendens til å falle for mye innover når du løper.


5. Dropp

Droppet er forskjellen på såletykkelsen i hælen og forfoten. Det vil si at en 25 mm tykk hæl og 20 mm tykk forfot gir et dropp på 5 mm. Lavt dropp gir økt kontroll og stegavvikling, men kan også være mer belastende for legger og akillessener.

Hva er en terrengsko?

Terrengskoenes overdel er ofte litt tettere og mer robust enn på tradisjonelle løpesko. Det gjør at de avviser mer rusk og skitt, men det går litt utover komforten.

Lesten på en terrengsko er ofte bredere. Det gir mer stabilitet ute i løypa, samtidig som det styrer foten litt mer, hvis du har en tendens til å falle for mye innover.


Yttersålen avgjør hvor stødig terrengskoen står i underlaget. Disse allroundmodellene har ofte mindre knotter, noe som gir godt grep i grus og på hardere skogstier.

Hvilken type terrengsko bør jeg velge?

Terrengsko
Allroundsåle

  • Allround

Allroundkategorien – også kalt door-to-trail – appellerer til mange løpere. Dette er terrengskoene som minner mest om tradisjonelle løpesko, og de egner seg til både asfalt og terreng. De kjennetegnes som regel ved relativt høy sålehøyde (20-30 mm) og dropp (6-10 mm), og har av og til også støttende elementer i mellomsålen. 



Fokuset er på støtdemping og komfort, og overdelen er ofte også relativt kraftig og godt polstret. Av og til er skoene forsynt med vanntette membraner for ekstra varme under våte forhold. Yttersålen har mindre knotter, noe som gir godt grep på harde grusstier og også takler noen kilometer på asfalt. Skoene er et godt valg hvis du som regel løper på relativt harde, jevne stier, og hvis løpeturene også byr på partier med asfalt – for eksempel til og fra skogen. 


Den tykke mellomsålen og det høye droppet gir god støtdemping, men betyr også mindre grep og dårligere kontroll på tekniske stier med mye røtter.

Såle på en gjørmesko
Såle på en gjørmesko

  • Gjørme

Gjørmesko er kjennetegnet ved en svært grov yttersåle med store, kraftige knotter, som kan grave seg dypt ned i gjørme, snø, sand og lignende. De har dermed godt grep under selv de vanskeligste forhold. Skoene har lav såle uten særlig støtdemping, siden dempingen ikke er like viktig på mykt underlag. Skoene har som regel også lavt dropp, slik at du har bedre kontakt med underlaget og mindre risiko for å tråkke over. 



Overdelen er enkel og tynn og har kanskje en gamasje (innebygget ankelsokk), slik at gjørme, snø og sand ikke trenger inn der. Materialene i overdelen er glatte og faste, slik at de ikke suger til seg vann og gjørme. Overdelen er ofte relativt åpen, så vannet raskt kan trenge ut – hvis det skulle komme inn. Vekten er lav, slik at føttene kan flyttes raskt i det tunge føret. Skoene er ypperlige på løst, mykt underlag, men ganske uegnet på harde overflater.

Såle som er velegnet til fjell og steiner

  • Fjell og steiner

Løper du på steinete underlag, stiller det andre krav til skoene. Det harde, ujevne og løse underlaget krever en sko som kan beskytte føttene. Fjellskoene er som regel ganske stive og forsynt med en såkalt rockplate i sålen, som beskytter fotsålene mot skarpe steiner. 


Sålen bør være relativt grov, slik at den kan gi grep på løse steiner, og mange produsenter bruker også en form for såkalt sticky rubber, som klistrer seg til glatte steiner. Overdelen skal også beskytte føttene, og den er ofte laget i en slitesterk, glatt mesh det ikke rives hull i så lett. Overdelen har dessuten ofte et beskyttende lag i tuppen og langs anklene, slik at du ikke slår føttene mot steiner. Mellomsålen er relativt høy og myk, slik at den kan dempe de harde støtene fra underlaget, og så er selve plattformen i skoen bred, så du får ekstra stabilitet og støtte når du løper nedover.


Disse skoene er selvsagt velegnet til løping i fjellet, men fungerer også på harde, tekniske stier i skogen. De fungerer ofte også ganske bra på asfalt.

Hvordan velger man riktig såle? 

Hvor du løper er et spørsmål du bør tenke gjennom før du velger vinterløpesko. Det er nemlig avgjørende for hvilken skotype som er den rette for deg. 

  • På jevn asfalt 

Bruk sko med myke gummisåler og stor kontaktflate. De gir best mulig veigrep på fortau og asfalt. Sålene på vintersko er ofte av den mykere sorten, slik at de gir et optimalt grep på frosthard asfalt.

Fordeler: Føles som en sommerløpesko med vinteregenskaper.

Ulemper: Beskjedent feste på løst underlag.

Vurder også...

En sko med god støtdemping og eventuell pronasjonskontroll, hvis du er vant til det fra sommerløpeskoene.

  • I snø og slaps

Velg en halvgrov såle med lave, tettsittende knotter som får feste på hardtrampet snø og løs grus, samtidig som de fungerer fint på faste underlag. En halvgrov såle fungerer fint både på grusveier og på fortauene i byen. 

Fordeler: Gode allroundegenskaper. 

Ulemper: Faller litt mellom to stoler.

Vurder også...

En vannavvisende overdel som holder føttene varme og tørre. Den bygger opp under allroundegenskapene i skoene

  • I ulendt terreng

Sats på sko med grove knotter som biter seg fast i underlaget. De er perfekte i slapsete vinterskoger, gir et fantastisk veigrep og tillater raske retningsskift. Uunnværlig hvis du holder høyt tempo på småstiene. 

Fordeler: Utmerket grep på mykt underlag. 

Ulemper: Merkbart dårligere komfort på hardt underlag.


Vurder også...
En flat og fleksibel sko uten mye demping og støtte. Det gir god bakkekontakt, og støtten er uansett til liten nytte i terrenget.

Bør de være vanntette eller ikke?

Det virker kanskje som en selvfølge at terrengsko til bruk i dårlig vær skal være vanntette. I virkeligheten er diskusjonen for og mot vanntett membran mer komplisert, siden det også er klare ulemper med vanntette sko.

Fordeler: Så lenge vannpyttene er små, er føttene behagelig tørre. Den vanntette membranen holder føttene varme. 

Ulemper: Overdelen blir noe stivere, og skoene marginalt tyngre. Pusteegenskapene blir dårligere av den vanntette membranen. Vann som likevel trenger inn i skoene, slipper ikke så lett ut igjen.

Hvordan tar man vare på terrengskoene?

Har løpeskoene blitt grundig tilgriset med gjørme, bør du skylle dem under vannkranen med en gang du kommer hjem. Det får bukt med søle og veisalt. Størknet søle fjernes best med en vanlig svamp.


Skoene tåler også en tur i vaskemaskinen. Husk å fjerne lisser og innleggssåler. Noen maskiner har et eget finvaskprogram eller lignende som kan være egnet. Ellers velger du lav varme og få omdreininger. Og unngå skyllemidler – spesielt til vanntette sko. Det ødelegger pusteegenskapene.


Tørk skoene langsomt ved romtemperatur, og legg gjerne sammenkrøllet avispapir i skoene. Ikke sett dem på en panelovn eller en annen kraftig varmekilde.

Hvorfor bør man løpe i terrenget?

Terrengløping gir morsom og variert trening. Det hjelper også på både form og styrke, i tillegg til at det reduserer risikoen for skader.

1. Belastning 

Når du løper i skogen på ujevne stier og veier, reduserer og varierer du belastningen på beina. Underlaget er som regel mykere enn asfalt, men like viktig er det at det er ujevnt. Når du løper på fortauet eller veien, vil foten treffe bakken på den samme måten, men på de ujevne underlagene i skogen vil foten treffe bakken forskjellig hver gang. Det varierer hele tiden belastningen og gir mindre ensidig slitasje på kroppen.. 


2. Styrke

Mens asfaltveien er rett og jevn, er stiene i marka som regel ujevne og kuperte. Det stiller større krav til styrke i både føtter, bein og kroppskjerne. Det ujevne terrenget, der foten hele tiden må jobbe, styrker de små musklene i føttene og stabiliteten i anklene – og løping opp bakker styrker musklene i legger, bakside lår og rumpe. Løping nedover styrker spesielt forsiden av lårene. Alt sammen reduserer skaderisikoen og gjør deg mer eksplosiv.

3. Intervaller

De mange bakkene i terrenget gir naturlig intervalltrening, der pulsen i perioder går kjapt opp før den får lov til å falle litt til ro når det igjen går bortover eller nedover. Det styrker hjertet og blodomløpet, og gir utslag i klart forbedret kondisjon. Kondisjonen forteller hvor mye oksygen hjertet ditt kan pumpe rundt og musklene dine kan ta opp, og spiller en sentral rolle for hvor fort du kan løpe alt fra 1500 meter til maraton.

4. Opplevelse

Mens løping på asfalt ofte ender med å handle om distanse, fart og kilometertider, handler løping i terrenget i mye høyere grad om variasjon og selve løpeopplevelsen. Du er mye mer til stede i øyeblikket når du suser ned en trang skogssti enn når du løper langs en «endeløs» landevei. I tillegg byr den tette skogen på le fra vind og vær, noe som ikke er å forakte i vinterhalvåret. Husk bare på at det blir fort mørkt i skogen.

Les også

Kanskje du er interessert i ...

Vi anbefaler

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: