Duatlon, triatlons tøffe lillebror

En løpetur, en sykkeltur og så en ny løpetur til slutt. Det er essensen i duatlon. Det er utfordrende nok for de fleste, og samtidig er det en morsom konkurranse som stiller store tekniske krav. Og sist, men ikke minst, er det enklere enn triatlon ettersom svømmedelen er tatt bort.

18. mai 2016 av Claus Cancel

Hvis jeg bare klarer å henge med på den første løpeturen, tar jeg ham på sykkelen. Taktikken var klar før duatlonløpet, som er en tredelt konkurranse med løping, sykling og løping. Men nå som jeg er ute på løpedelen, føles det ikke fullt så enkelt. Jeg henger med nød og neppe med frem til skiftesonen, mens makkeren har et forsprang på rundt 30 meter. Det er nå jeg skal vinne tid. Jeg finner sykkelen, flår av meg løpeskoene og tar på sykkelskoene. Hopper på setet og trår aggressivt i gang. Ser meg tilbake og kan fornøyd konstatere at makkeren fortsatt ikke har kommet seg på sykkelen. Nå handler det bare om å kjøre inn tilstrekkelig med tid, slik at han ikke henter meg inn igjen på den siste, avgjørende løpeturen. Dette er en klassisk scene fra et duatlonstevne. Det at man veksler mellom sportsgrenene gjør at taktikken er langt viktigere enn i et vanlig løp. Og nettopp i skiftesonene, der man veksler flere ganger mellom løping og sykling, må man være skjerpet og ha kontroll over både det praktiske og det tekniske. Her kan man nemlig spare viktige halvminutter.

En idrett i vekst Duatlon har så langt levd litt i skyggen av storebror triatlon i Norge. Det avholdes bare ett offisielt stevne, Oppegård Duathlon. I tillegg ble det arrangert et stevne i Etne i Hordaland i fjor. Men nå begynner ting å skje. Sporten vokser enormt internasjonalt, og Norges Triathlonforbund har duatlon som et av sine fremtidige satsningsområder.

– Duatlon er nok mer lavterskel enn triatlon. Derfor jobber vi med å formalisere duatlon som konkurranseform i Norge, og arbeidet er godt i gang, sier generalsekretær Kari Uglem. Hun spår at det allerede til neste år vil være mange stevner å delta i. Mange bruker det også som en treningsform i seg selv, og det arrangeres mange treningskonkurranser i klubbene. Mye av årsaken til at interessen har økt både ute og hjemme, er blant annet at de verdenskjente Powerman-stevnene kom til Skandinavia i 2014. I Norge avholdes neste konkurranse i Powerman-serien 23. august i Kristiansand.

Lett å komme i gang En klar fordel ved sporten er at den bare består av løping og sykling. – Det er noe de aller fleste kan fra før, og derfor er det lett å komme i gang med duatlon, sier triatlontrener og treningsveileder Aksel Nielsen. – Så snart man legger til disiplinen svømming, som i triatlon, blir det vanskeligere, og det krever at man beveger seg langt hjemmefra og til svømmehallen, havet eller en innsjø. Og da blir det plutselig tidkrevende, sier han. Uansett om du vil løpe fra en kamerat eller bare konkurrere med deg selv, vil en duatlonkonkurranse gi deg utfordringer som du ikke får i et vanlig mosjonsløp. Legg til at det ikke er så tidkrevende å forberede seg til. Triatlon blir med et glimt i øyet kalt skilsmissesporten, fordi treningen krever så mye tid både i vannet, på sykkelen og i løpeskoene.

Hva er duatlon? Duatlon er som triatlon, bare uten svømmingen. Man veksler altså bare mellom løping og sykling.

Hvordan oppsto det? Duatlon oppsto i forlengelsen av triatlon på steder der det var for kaldt til å svømme om vinteren. Man begynte å arrangere run-bike-run-løp, som man kalte det i begynnelsen, for triatletene. Det gikk fort opp for arrangørene at de som deltok, ikke bare var triatleter som skulle holde treningen ved like i vintersesongen, men også folk som fant ut at duatlon var både enklere og morsommere enn triatlon. Duatlon hadde sin storhetstid på 1980- og 90-tallet, da det var mye sponsorpenger i sporten. Duatlon ble imidlertid satt litt i skyggen av sin trehodete storebror da triatlon ble olympisk gren i år 2000. Men selv om duatlon fortsatt ikke er på det olympiske programmet, blir det avholdt VM i forskjellig regi og på flere ulike distanser.

Hvordan foregår et duatlonløp? Som regel er det to skift mellom løping og sykling. For eksempel 4 kilometer løping, 20 km sykling og 4 kilometer løping. Men det kan også være flere skift enn dette.

Sykler man på terrengsykkel eller racersykkel? Begge deler. Om vinteren er duatlon som regel en kombinasjon av terrengløp i skogen og sykling på terrengsykkel. Ofte blir disse stevnene kalt MTB-duatlon. Det stiller litt større tekniske krav til deltakerne. Om sommeren bruker man en racer- eller triatlonsykkel og vanlige løpesko. Da er vanskelighetsgraden litt lavere, og i prinsippet kan alle delta.

Hvor god form må man være i for å kunne delta i et duatlonløp? Bare du kan løpe og sykle tålelig greit, kan du gjerne delta. Man kan alltids velge en av de kortere distansene.

Hva slags utstyr trenger man? En sykkel og et par løpesko til å begynne med. Du behøver ikke spesielle klær, for du kan enten sykle i løpeklær eller løpe i sykkelklær, alt etter hva du foretrekker.

Variert trening Duatlon er ikke morsomt bare på konkurransedagen. Den varierte treningen gjør det også ekstra motiverende å gjennomføre og vil som regel ikke føles så monotont som når du bare tar en lang sykkel- eller løpetur. Du kan som regel holde deg i nærmiljøet og veksle mellom disiplinene der, slik at du slipper å ha en sykkel stående et sted på treningsruten. All forskning viser at allsidig trening reduserer skaderisikoen. Og her er kombinasjonen av løping og sykling en attraktiv pakke. Det er også en mer avslappet stemning på stevnene. I mange triatlonløp kan man ikke delta uten å ha en sykkel til 60 000 kroner. I duatlon kan du stille opp med det du har av utstyr uten at noen sperrer opp øynene. Vil du prøve deg, kan du starte med å ta kontakt med en klubb og sjekke om de har treningskonkurranser.

Les også

Kanskje du er interessert i ...

Vi anbefaler

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: