© Jon Klasbu

Kjetil André Aamodt: Trening er ingen lek

Medaljemaskinen Kjetil André Aamodt har legendestatus langt utenfor alpinmiljøet. Likevel skal du lete lenge etter en mann med mindre primadonnanykker og bedre bakkekontakt.

22. januar 2014 av Kikki Berli-Johnsen

Nå, like før jul i 2013, sitter Kjetil André med de samme beina godt plantet på skrivebordet på kontoret sitt på Oslos beste vestkant. Han har fantastisk utsikt mot fjorden og småbåthavnen på Sjølyst.

"Jeg er nok ikke like ivrig etter å stå på ski nå som jeg var", sier Kjetil André og drar fingrene gjennom et allerede bustete hår. Han smiler litt og sier at han prøver å videreformidle skiglede i alle varianter til sine to barn, Erle på åtte og Axel på fire år. "Nå er det enda morsommere, for nå klarer Erle seg stort sett selv. Minstemann må fortsatt bæres litt, men annet er vel ikke å vente. Han er jo bare fire."

Siden Erle ble født i 2005, har det ikke vært all verdens tid for Kjetil André til å kjøre selv, men han er med på noen oldboysrenn der han kjører sammen med flere av sine gamle lagkamerater og venner. Én gang i året drar gjengen på guttetur. "Da står vi på ski fra morra til kveld, tar litt glühwein til lunsj og bare koser oss. Det er jo ikke tvil; jeg liker fortsatt å cruise rundt i bakkene og ha det bra."

Hvordan var det da du var aktiv – kunne du ta deg en dag i bakken hvor du bare lekte deg? Han ler litt og rister på hodet: "Absolutt ikke. Da var all skikjøring trening. Hadde man en dag fri, lå man på senga. Det var sjelden jeg dro ut bare for å leke. Kanskje det var det jeg skulle vært? Litt mer leken …"

Les hele intervjuet med Kjetil André Aamodt.

Er du abonnent, kan du klikke her og lese hele intervjuet Kjetil André Aamodt.

Les også

Kanskje du er interessert i ...

Vi anbefaler

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: