En regntung morgen i Grenoble sommeren 1919 sto sykkelrytterne klare for 11. etappe under Tour de France. Det var en tøff tid. Mange veier var ødelagt etter første verdenskrig, og det var knapphet på mat og mange andre ting, blant annet sykkeldeler. For å få syklistene klare til rittet hadde Tour-ledelsen samlet sykkelfabrikantene i et syndikat: Én fabrikk hadde dekk, en annen hadde hjul, en tredje klær osv.
Rytterne syklet derfor på like sykler og var kledd i de samme grå trøyene. Før 11. etappe ledet den populære franskmannen Eugène Christophe rittet. Han hadde tidligere vært lett å kjenne igjen på sin store Asterix-bart. Den hadde han nå barbert bort, og rittledelsen bestemte seg derfor for å utstyre ham med en drakt, så han var synlig for publikum langs ruta.
Den gule trøya fikk fargen fra sportsavis
"Jeg har i morges overrakt en flott gul trøye til den tapre Eugène Christophe. Vi vil komme til å se en hard kamp om å besitte denne trøya", fortalte Henri Desgrange, Tourens skaper og sjefredaktør for sportsavisen l’Auto, til leserne 19. juli 1919.
Den gule fargen henviste til avisen, som var trykt på gult papir. Før det hadde lederen i rittet bare vært markert med et bind rundt armen. Trøya fikk også initialene HD, selvfølgelig med henvisning til Tourens skaper Henri Desgrange.
Det verserer rykter om at belgieren Philippe Thys fikk en gul ledertrøye allerede i 1914, men nektet å sykle i den, fordi den gjorde ham for synlig for konkurrentene. Men det var denne morgenen i Grenoble i juli 1919 sykkelsporten offisielt fikk sitt største trofé.
Etter flere uhell endte Cristophe for øvrig på tredjeplass sammenlagt i 1919. Den populære, men svært uheldige, syklisten vant aldri Tour de France.

Den gule trøyen
Flest dager i gult 1. Eddy Merckx, Belgia (1969–1975), 96 dager 2. Lance Armstrong, USA (1999–2005), 83 dager 3. Bernard Hinault, Frankrike (1978–1986), 78 dager 4. Miguel Indurain, Spania (1991–1995), 60 dager 5. Jacques Anquetil, Frankrike (1957–1964), 52 dager
Gule fakta
Tre ryttere har kjørt i gult fra første til siste etappe: Ottavio Bottecchia, Italia, 1924; Nicolas Frantz, Luxembourg, 1928 (eneste som regjerende Tour-vinner) og Romain Maes, Belgia, 1935.
To ryttere har tatt den gule trøyen kun på siste etappe: Jean Robic i 1947 og Jan Janssen i 1968.
14 ryttere har brutt løpet mens de bar den gule trøyen. Blant andre Rolf Sørensen i 1991 og Michael Rasmussen i 2007.
To etapper er kjørt uten den gule trøyen. Ferdi Kübler (1950) og Eddy Merckx (1971) nektet å kjøre i gult dagen etter at den ledende rytteren måtte bryte.
Nordmenn i gult (dager i alt) Thor Hushovd, 2004, 2006, 2011 (10)
Poengtrøyen
Den grønne trøyen bæres av den rytteren som har tatt flest poeng etter avsluttede etapper og innlagte spurter.
Poengkonkurransen og den grønne trøyen ble innført ved 50-årsjubileet i 1953. De franske arrangørene hadde et ønske om å skape et løp i løpet som italienske Fausto Coppi ikke kunne vinne. Han hadde nemlig utradert all motstand året før. Det ville han for øvrig neppe ha gjort i 1953, da han meldte avbud fordi han var sliten.
Grønnfargen skyldes at sponsoren bak poengkonkurransen produserte grønnlakkerte gressklippere.
Tyske Erik Zabel har vunnet trøyen flest ganger, nemlig seks.
Thor Hushovd har hatt den fem ganger.
Nordmenn i grønt (dager i alt) Thor Hushovd, 2005, 2006, 2008, 2009, 2010 (5)
Thor Hushovd er suveren som skandinavisk poengkonge. Sammenlagtvinner i 2005 og 2009, nr. 2 i 2004 og 2008, nr. 3 i 2006 og 2010. Plass 4–7 fire andre år.
Klatretrøyen
Den prikkete trøyen bæres av den rytteren som har tatt flest poeng i klatrekonkurransen ved å kommet først over fjellpass underveis. Poengene tildeles etter stigningenes vanskelighetsgrad.
Klatrekonkurransen ble innført i 1933. Den prikkete trøyen ble først lansert i 1975, men fikk en kjølig mottakelse. Mange syntes at designen var en uverdig klovnedrakt for klatrekongene. Prikkene skyldes at sjokoladeprodusenten Meuniers, som sponser trøyen, pakker inn produktene sine i rødprikkete folie.
Flest seirer: 7, Richard Virenque, 1994–2004.
Thor Hushovd bar trøyen i 2003.
Den hvite trøyen
Den hvite trøyen bæres av den beste rytteren under 26 år.
Siden 1952 har en jury hver dag kåret den mest angrepslystne rytteren. I dag gjenkjennes han på at nummeret på ryggen står på rød bakgrunn.
Ledelsen i lagkonkurransen har siden 2006 vært markert med ryggnummer på gul bakgrunn.
I 1985–1989 fantes det en trøye i kombinasjonskonkurransen: Sammenlagt, spurt og bakke. Det var en grusom sak i gult, grønt og prikkete.