En regntung morgen i Grenoble sommeren 1919 sto sykkelrytterne klare for 11. etappe under Tour de France. Det var en tøff tid. Mange veier var ødelagt etter første verdenskrig, og det var knapphet på mat og mange andre ting, blant annet sykkeldeler. For å få syklistene klare til rittet hadde Tour-ledelsen samlet sykkelfabrikantene i et syndikat: Én fabrikk hadde dekk, en annen hadde hjul, en tredje klær osv.
Rytterne syklet derfor på like sykler og var kledd i de samme grå trøyene. Før 11. etappe ledet den populære franskmannen Eugène Christophe rittet. Han hadde tidligere vært lett å kjenne igjen på sin store Asterix-bart. Den hadde han nå barbert bort, og rittledelsen bestemte seg derfor for å utstyre ham med en drakt, så han var synlig for publikum langs ruta.
Den gule trøya fikk fargen fra sportsavis
"Jeg har i morges overrakt en flott gul trøye til den tapre Eugène Christophe. Vi vil komme til å se en hard kamp om å besitte denne trøya", fortalte Henri Desgrange, Tourens skaper og sjefredaktør for sportsavisen l’Auto, til leserne 19. juli 1919.
Den gule fargen henviste til avisen, som var trykt på gult papir. Før det hadde lederen i rittet bare vært markert med et bind rundt armen. Trøya fikk også initialene HD, selvfølgelig med henvisning til Tourens skaper Henri Desgrange.
Det verserer rykter om at belgieren Philippe Thys fikk en gul ledertrøye allerede i 1914, men nektet å sykle i den, fordi den gjorde ham for synlig for konkurrentene. Men det var denne morgenen i Grenoble i juli 1919 sykkelsporten offisielt fikk sitt største trofé.
Etter flere uhell endte Cristophe for øvrig på tredjeplass sammenlagt i 1919. Den populære, men svært uheldige, syklisten vant aldri Tour de France.
