Jeg får vondt i bena av å løpe. Løping er kjedelig. Jeg kan ikke løpe. Har du hørt det før? Kanskje det til og med er du selv som har sagt det? Hvis svaret er ja, så bit tenna sammen og gi løpekarrieren en sjanse til. Her får du nemlig de beste tipsene om hvordan du kommer i gang med å løpe, og hvordan du fortsetter.
Det er nemlig mange som gir opp akkurat når løpingen begynner å bli morsom. Noen har gitt opp før de starter, mens andre har dristet seg til noen få løpeturer. Men sånn behøver det ikke å være. Smerter, kjedsomhet og dårlige løpeopplevelser har i ni av ti tilfeller sammenheng med at man har grepet an treningen feil.
Løping kalles ofte verdens enkleste sport, men fullt så enkelt er det ikke hvis du ikke kjenner fallgruvene. Det gjør vi, og heldigvis skal det ikke mange justeringer til før veien til suksess er sikret.
Følger du treningsprogrammet vårt, unngår du skader, kjedsomhet og ubehagelige opplevelser som kan sabotere prosjektet. En av de største fordelene ved å følge et program er at det sørger for at du løper regelmessig. Hvis du bare løper en enkelt tur hver tredje uke, blir det som å starte på nytt hver gang.
Bare to ganger i uken
Derfor er det viktig at du løper regelmessig og følger programmet nøye. Kroppen din blir raskt sterkere og mer utholdende når den utfordres og presses på en måte den ikke har prøvd før. Denne effekten varer noen dager. Deretter vil kroppen i all stillhet vende tilbake til utgangspunktet – hvis den ikke får nye utfordringer på riktig tidspunkt.
Til å begynne med er to turer per uke rikelig til å forbedre løpeformen. Det gir deg hele tre hviledager mellom hver løpetur, og det vil kroppen din sette pris på mens den venner seg til den uvante belastningen. Motstå derfor fristelsen til å løpe lenger eller oftere enn programmet tilsier. Sener, bindevev og ledd skal ha tid til å venne seg til belastningen.
Hvis du ønsker å få fart på pulsen over lengre perioder mens du jobber deg gjennom begynnerprogrammet, er det derfor en bedre idé å supplere de korte løpeturene med en treningsform som ikke utsetter bena for harde landinger. Fotball er for eksempel et dårlig valg, mens sykling, roing og svømming er gode alternativer for å øke den ukentlige treningsmengden.
Varier treningen
Variert løpetrening er ikke bare bra for motivasjonen; den gjør deg også til en bedre løper. Etter fem ukers tilvenning i rolig tempo begynner derfor treningsprogrammet å inneholde treningsformer som bryter monotonien.
Fartslek, progressiv trening og testturer er alle gode verktøy som du vil ha nytte av å fortsette å bruke når du er ferdig med dette begynnerprogrammet om tolv uker.
Før den tid har du også en god følelse for hva som skal til for at du skal fortsette med å løpe to eller flere ganger per uke. For noen er en fast treningspartner en god idé, mens andre foretrekker friheten ved å kunne løpe seg en tur når lysten melder seg. For andre igjen er nøkkelen til suksess å ha 2–3 faste treningstidspunkter i uken som alle andre avtaler må vike for.
En annen motivasjon kan være å melde seg på et løp som man så skal trene seg opp til. Men først gjelder det altså å komme i gang. Heng treningsprogrammet godt synlig på kjøleskapet, og sett et digert kryss i skjemaet for hver gjennomført treningstur.
Blir du skadet?
99 av 100 skader hos løpere skyldes overbelastning. Det betyr at du selv sitter med nøkkelen til å unngå dem. Hvis du langsomt og gradvis venner kroppen til å løpe stadig lenger, unngår du skadene. Hvis du følger programmet vårt, så unngår du skader.
Side 2: Tre dårlige unnskyldninger
