Mann som går

Løping og gange supplerer hverandre godt, så hvis du gjør begge deler, får du trent hele kroppen. 

© Foto: Jakob Helbig

Derfor hjelper det å gå for løpeformen

Det høres kanskje rart ut, men gange blir stadig mer populært som en effektiv og skånsom treningsform. Hvis du bruker det i kombinasjon med løping, kan du – uansett nivå – styrke kroppen og unngå mange skader.

1. juli 2022 av Christian Thestrup

Man må krabbe før man kan gå. Og man må gå før man kan løpe. Det første utsagnet kan nok de fleste nikke gjenkjennende til, men det andre vil kanskje en del stusse på. Men faktisk er ikke bare gange god mosjon. Det er også en super treningsform, som med fordel kan brukes av løpere. Det gjelder både nybegynnere som vil begynne å løpe og rutinerte løpere, som kan bruke det som en skånsom del av treningen.

Selv om vi elsker å løpe, kommer vi ikke unna at det også er en hard treningsform. I motsetning til for eksempel sykling og svømming, er løping en vektbærende aktivitet, der du hele tiden lander med det som tilsvarer tre–fire ganger kroppsvekten din. Så hvis man veier litt for mye, akkurat har begynt å løpe eller pusher på med en masse harde løpeturer fordi man trener seg opp til et løp, kan det være veldig tøft for kroppen.

GÅ – OG LEV LENGER

Raske gåturer gjør deg ikke bare til en bedre løper. Det reduserer også risikoen for tidlig død. I en amerikansk studie analyserte forskere data fra 5000 menn og kvinner over 40 år, som i en treårig periode fikk målt antall skritt med en aktivitetsmåler. Det viste seg at deltakerne som gikk 8000 skritt om dagen hadde 51 prosent lavere risiko for tidlig død enn dem som gikk 4000 skritt eller mindre. De som gikk 12 000 skritt eller mer om dagen hadde 65 prosent lavere risiko for tidlig død.

Løpesko, gange, gå deg i løpeform

Det krever ikke noe spesielt utstyr å gå. Du kan bruke samme klær og sko som du bruker til løping.

© Foto: Jakob Helbig

Da er gåturer en god og skånsom metode for å øke utholdenheten og – hvis du går fort – få like høy puls som ved løping. Du kan til og med øke oksygenopptaket på samme måte som du gjør ved løping, så kondisjonen blir ikke dårligere av å gå. Men du unngår å få alle de harde støtene opp gjennom kroppen, fordi du hele tiden har en fot i bakken.

Derfor vil risikoen for skader og lange pauser borte fra løpeskoene også reduseres kraftig, fordi du bare treffer bakken med halvannen gang kroppsvekten din. Der en løper på 70 kilo lander på foten med et trykk på 210–280 kilo, treffer man altså bare bakken med 105 kilo når man går. Det er selvsagt mye mer skånsomt for vev, sener, muskler og ledd, som ellers kan få brister eller bli overbelastet.

Det er riktignok én ting man bør ha masse av, hvis man vil bruke gåturer som treningsform, og det er tålmodighet. Men når teknikken først sitter, er det naturlig å bruke gåingen som en del av treningen. Det gjelder også hvis du er skadet. Hvis du fortsatt kan gå, er det en super måte å vedlikeholde muskelstyrken din på. Så lenge du kan gå, går du ikke i stå.

Mann på gåtur

Uansett om du løper eller går i en time, er energiforbruket det samme. Du kommer bare ikke like langt når du går. 

© Foto: Jakob Helbig

Slik beskytter gåturer mot skader

Å gå tur er ikke bare kos. Det styrker også mange av områdene i kroppen som er utsatt ved løping.

1. LÅR
Når du går, bruker du lårene, og spesielt baksiden, til å skyve deg framover. Det styrker musklene der, noe som er veldig bra, fordi hamstringskader er blant de mest utbredte skadene innen idrett.

2. LEGGMUSKLER

Du bruker leggmusklene når du går, løper og hopper. Derfor kan du nesten ikke få trent dem nok, og her er gåing en av de mest skånsomme treningsformene du kan velge.

3. LEGGBEIN
Mens man ved løping primært bruker innsiden av leggbeina, bruker du yttersiden når du går. Så hvis du både løper og går, styrker du begge sidene og reduserer risikoen for beinhinnebetennelse.

4. FØTTER OG ANKLER
Når du går, lander du på hælen og ruller framover, før du sparker fra med forfoten. Den bevegelsen er super for å skape fleksibilitet og styrke i foten og ankelleddet. Det er noe man virkelig trenger som løper.

5. MAGE OG RYGG
Når man går, må kroppen holde seg oppreist. Det er super trening for mage- og ryggmusklene – og ikke minst de dype kjernemusklene. Hos løpere kan en sterk kjerne forebygge problemer med ryggen.

Hva betyr begrepet anaerob? Les her hvorfor du bør trene anaerobt. 

Michael Jeppesen, løper
Testet gange i treningen

Før Michael Jeppesen begynte å gå i treningen, hadde han ofte vondt i ryggen. Det er det slutt på nå.

- Å gå har gjort meg sterk 

Michael Jeppesen (33) har løpt halvmaraton på 1.08.10 og maraton på 2.23.34. I dag bruker han rask gange som en del av treningen.

Hva har det betydd for løpingen at du har begynt å gå?
– Jeg føler meg både lettere og sterkere når jeg løper. Det har ikke gått ut over formen. Jeg «spretter» mer på bakken, fordi man aktiverer fotleddet mye mer, så det har blitt mye mer spenstig og aktivt. Det er en kjempefordel.

Hvordan har det vært å bruke gåing som en del av treningen?
– Da jeg bare løp, hadde jeg store problemer med hoftene og ryggen. Jeg hadde problemer med å snu meg i senga, og når jeg skulle inn i bilen, måtte jeg nærmest løfte inn beina. Men etter at jeg begynte å gå, har jeg ikke hatt noen problemer med det. Det har virkelig gjort meg mer smidig, for man vrir seg og aktiverer kroppen mye.

Hvordan har det vært mentalt?
– Det jobber jeg fortsatt litt med... ha ha. Jeg har jo alltid tenkt at å gå turer er noe man gjør når man blir gammel, og det ser jo litt morsomt ut når man setter opp farten og går som en kappgjenger. Så i starten gikk jeg mest om kvelden når det var mørkt. Eller jeg trente på å gå fort når jeg var på ferie i utlandet. Men nå har jeg blitt så erfaren at jeg kan gå 10 kilometer på 49 minutter, og det er det ingen som ler av.


Hva har det vanskeligste vært? 
– Det har både vært det tekniske og det fysiske. Det kan ta seks måneder før senene er helt klare for det, og de første månedene holdt yttersiden av leggen på å sprenges. Så i starten gikk jeg 100 meter og løp 900 meter. Så ble det 200 meter gange og 800 meter løping. Slik vennet jeg meg sakte, men sikkert, til det.


Har du et råd hvis man vil prøve?
– Bare gå ut og prøv! Varm godt opp, så kroppen er klar, og bytt på å gå og løpe.

Les også

Kanskje du er interessert i ...

Vi anbefaler

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: