Løping er en av de mest
populære treningsformene blant nordmenn.
41 prosent av oss har vært på
løpetur i løpet av det siste året,
ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse for 2021.
Som oftest med ting som
blir utbredt oppstår det mange
myter og nye forestillinger i takt
med at populariteten øker. Noen
skyldes misforstått eller feilaktig
forskning, andre hjemmesnekret
logikk uten beviser og atter andre
er tatt helt ut av det blå.
Vi ser nærmere på fem utbredte myter om løping og undersøker hva forskningen egentlig har å si om dem.
1. Løping gir artrose i knærne
Nei, det er helt feil. Løping forebygger tvert imot artrose, i hvert fall blant mosjonsløpere. Det fremgår av en stor metastudie publisert i Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy i 2017.Der sammenlignet man resultatene fra 17 ulike studier og fant følgende forekomst av artrose i knærne:
- Motjonsløpere: 3,5 %
- Ikkeløpere: 10,2 %
- Eliteløpere: 13,3 %
Så med mindre du
løper 10–12 ganger i
uka, kan du forvente
å ha tre ganger
lavere risiko for å få
artrose i knærne enn
menneskene rundt
deg som ikke løper.
2. Eldre kan ikke løpe
Hvis du spør Fauja Singh, som med sine 100 år er den eldste personen som har gjennomført en maraton, er han nok uenig. Eldre mennesker kan godt løpe, men når de gjør det, må de ta hensyn til at restitusjonen tar mye lengre tid når man blir eldre. Det betyr at man bør satse på forsiktig progresjon, supplerende styrkeog mobilitetsøvelser og gjerne løping kombinert med en alternativ treningsform som svømming eller sykling.3. Løping gir sterke beinmuskler
Nei, det gjør det ikke. Løping er ikke noen treningsform som styrker musklene, og selv om du kanskje vil oppleve at du blir støl i beina av å løpe, skyldes det i høyere grad gjentatt slitasje på musklene av de mange repetisjonene enn at muskelfibrene er blitt presset. En studie publisert i Journal of Strength and Conditioning Research i 2014 fant ut at beinstyrken blant eldre løpere falt med fem prosent i løpet av fem år, til tross for iherdig innsats i løpeskoene. Vil du ha sterke bein (og det vil du vel), bør du trene styrke.4. Løping er den beste slankeaktiviteten
Tjaa... Løping forbrenner riktignok ganske mange kalorier. Men helkroppsaktiviteter som langrenn og roing, der alle de storemuskelgruppene må jobbe, forbrenner cirka 15 prosent mer.I tillegg er løping
ganske belastende
på kroppen, så den
ukentlige treningsmengden blir for de
fleste naturlig begrenset til maksimalt
et par timer. Der gir
mosjonsformer som
sykling eller fotturer
mulighet til å være i
aktivitet mye lenger
og dermed forbrenne
flere kalorier.
Det beste ved løping hvis man vil ned i vekt, er at det er så lett tilgjengelig. På med skoene, ut døra og tilbake igjen etter 45 minutter – enklere blir det ikke.
5. Man bør tøye ut før og etter en løpetur
Nei. Tøyer du ut før du skal løpe, blir senene slappe og mindre spenstige, og strekker du ut etterpå, risikerer du å forverre de små avrivningene og mikroskopiske skadene i vevet som løpingen resulterer i. Vent derfor med uttøyingen til dagen etter løpeturen, da kroppen er mer klar for det.Hva betyr begrepet anaerob? Les her hvorfor du bør trene anaerobt.
