For fem år siden gikk Martin Gudmand over til et ketokosthold. De endrede matvanene handlet først og fremst om helse, men som flittig løper som tilbakelegger 110 km i løpeskoene i løpet av en vanlig uke og har løpt flust av maratonløp, hadde han også hørt historiene om langdistanseløpere og triatleter som hadde hatt sportslig suksess med
strategien.
Hvordan påvirket keto-dietten løpingen?
– Jeg opplevde først og fremst at jeg hentet meg inn fortere etter langturene. Når jeg hadde løpet en lang tur på 28–35 km, var jeg ikke like stiv og støl som jeg pleide å være. Restitusjonen gikk vesentlig raskere, så jeg kunne løpe flere kilometer hver uke. Derimot fikk jeg problemer med å løpe fort. Når jeg skulle løpe i min vanlige 10 km-fart, var det utrolig hardt, og toppfarten min gikk ned.Hvordan tilpasset du matinntaket i forhold til treningen?
– Det gjorde jeg ikke. Den store fordelen med ketose er at man aldri føler at man er sulten, og energien er konstant gjennom dagen. Når jeg har et vanlig kosthold med mye karbohydrater, bør jeg helst unngå å spise de siste to–tre timene før løping, ellers blir blodsukkeret ustabilt, og jeg kan bli litt svimmel på første del av turen. Men her merket jeg ikke de samme utslagene. Skulle jeg gjort det igjen, ville jeg nok eksperimentert med å innta litt ekstra karbohydrater, for eksempel når jeg skulle løpt intervaller, for å ha litt ekstra energi. Men utfordringen er at man helst vil forbli i ketose, som er en god følelse både i kroppen og hodet.
Nytt drivstoff på løpemotoren
Martin Gudmand hadde ingen problemer med å løpe maraton på ketodietten, men å løpe fort var en utfordring.