Malene Blikken Haukøy
© Privat

Malene Blikken Haukøy: Norges fjelløpedronning

Bare det er bratt nok, langt nok og ekstremt nok, kan du vedde på at Malene Blikken Haukøy (25) er raskest. Nå har Norges beste randonee-utøver kastet seg over fjelløp, og der er hun helt suveren.

10. april 2017 av Siemen Ridar

MALENE BLIKKEN HAUKØY

  • Alder: 25
  • Fra: Kyrkjebø i Høyanger kommune
  • Bor: Sogndal
  • Sivilstatus: Samboer med Mikkel
  • Klubb: IL Høyang

Meritter:

  • Løping: To seire i Hornindal rundt (et med NM-status), to seire i Trollheimen fjellmaraton, 2. plass og 3. plass i Tromsø Skyrace, 2. plass i Glen Coe Skyline. 
  • Randonee: to sammenlagtseire i norgescupen, en verdenscupseier sprint.

Mange nordmenn går toppturer på ski, men randonee som konkurranseform er foreløpig ikke så stort her hjemme. Nedover i Europa derimot, deltar gjerne flere tusen i konkurranser som blir direktesendt på TV. I dette sirkuset er Malene fra Høyanger en av stjernene. For fire år siden ble hun historisk da hun tok Norges første verdenscupseier i et U23-renn, hun er den eneste jenta på det norske landslaget og hun har vunnet norgescupen to år på rad.

– Det er åtte-ni år siden jeg ble introdusert for randonee og begynte å konkurrere i det. Fjelløping er jo en nyere sport, og noe jeg bare har drevet med et par år, forteller hun til Aktiv Trening.

Likevel er hun i en klasse for seg i de lange løpene i fjellheimen. I fjor kom hun i mål en time (!) før neste kvinne under NM i terreng-ultra, hun vant Trollheimen fjell-maraton for andre år på rad, i tillegg til at hun ble beste norske kvinne med andreplasser i internasjonale prestisjeløp som Tromsø skyrace og Glen Coe Skyline i Skottland.

– Det er randonee jeg har satset mest på de siste fem årene, men nå er det like mye løping. Jeg gjorde det bra på løping i fjor sommer, så det frister å gå «all in» der. Begge deler er veldig kjekt, sier hun.

TRENER 30 TIMER I UKA

Malene tror oppveksten i Høyanger har en del å si for at hun konkurrerer i randonee og fjelløp i stedet for mer vanlige idretter som alpint, langrenn og friidrett.

– Da jeg var liten, spilte jeg fotball, men jeg løp også mye i motbakker. I Høyanger er det mange høye fjell, så hvis jeg skulle ut å springe, måtte jeg springe oppover. Det var ofte dårlige snøforhold, så alpinanlegget var ofte stengt, og det var et lite langrennsmiljø. Og så har jeg alltid likt å springe alene og være i fjellet, forteller hun.

Ettersom hun liker seg alene i fjellet, blir det mange, lange treningsturer på egen hånd. Hun bor i Sogndal, der hun akkurat er ferdig med pedagogikkstudier, jobber litt som vikarlærer og ellers bruker mye tid i de bratte fjellene rundt bygda.

– Noen uker trener jeg i underkant av 30 timer, og noen uker rundt 15. Hvis jeg er sliten, slipper jeg litt opp.

7 TOPPER PÅ 18 TIMER

Lange treningsøkter må også til for å klare de ekstreme prøvelsene hun utsetter seg for. I NM-løpet Hornindal rundt var hun for eksempel i aksjon i ti og en halv time. På den tiden forserte hun 75 kilometer og 5600 høydemeter i det som, ikke uten grunn, blir kalt Norges tøffeste fjelløp.

– Det var brutalt! Det er høyt oppe på lista over det mest ekstreme jeg har gjort, mener hun.

Men det aller tøffeste er nok da hun gikk den såkalte Jotunheimen Houte Route på ski, opp og ned sju 2000-meterstopper i Jotunheimen, for to år siden. Det er en krevende rute som de fleste andre bruker 4–5 dager på. Malene og de to rando-kompisene Lars Erik Skjervheim og Martin Andersen ville se om de kunne bli de første som klarte det på under et døgn. Trioen gjorde det på 18 timer og 29 minutter.

– Det var en voldsomt lang dag. Lars Erik og Martin er veldig spreke. For min del var det tøft å henge på dem. Det var ganske tøft å gjøre det på én dag, forteller hun. Underveis var hun nære på å kaste inn håndkleet.

– Jeg sa flere ganger: «På neste topp gir jeg meg». Men da jeg kom dit, og begynte å se enden på det, hadde jeg lyst til å fortsette. Det er kanskje det tøffeste jeg har gjort, og det jeg er mest stolt av.

OPERERT BEGGE KNÆRNE

Selv om det ofte kan være tungt underveis på de knallharde ski- og løpeturene hun er på, er det også litt av motivasjonen for Malene.

– Det er fryktelig vondt innimellom. Samtidig er det veldig fint. Jeg får sett mye og løpt i mye variert terreng. Av og til er det veldig tungt, men det er jo også litt av sjarmen, å kjenne på det å presse seg og se hvor langt man kan pushe grensene.

Når hun løper så langt, og er så kjapp opp og ned de bratteste toppene, skulle man kanskje tro at hun er lagd av noe annet enn oss andre. Men Malene har også hatt problemer med kroppen, og har blant annet tatt begge korsbåndene i knærne.

– Det skjedde da jeg sto på ski. Men jeg har hatt ekstremt lite problemer med dem etter at jeg opererte. Å løpe langt er tøft for knær og ankler, men jeg løper mye i variert, snillere underlag, og så trener jeg forebyggende: Stabilitet, balanse og styrke, forteller hun.

VM-NEDTUR

For noen uker siden måtte hun også operere den ene foten etter å ha slitt lenge med smerter.

– Det var en veldig liten operasjon. Jeg fikset bare litt på noen greier i foten, sier hun avdramatiserende.

Men det var nok til at årets VM i randonee gikk fløyten. Det var bittert, spesielt siden heller ikke VM i terrengultra i Portugal i oktober i fjor, gikk som planlagt.

– Jeg slet med magen underveis. Jeg kastet opp, og fikk ikke i meg noe mat. Så det sa bom stopp etter 55 km. Det var en stor nedtur, for det var sommerens store mål. Det tok tid å fordøye det. Men det er ingen selvfølge å komme gjennom 85 km. Da må alt klaffe og kroppen spille på lag.

Det gikk atskillig bedre da Malene noen uker senere var med på det norske laget i konkurransen Rocky Man i Rio. Lagkonkurransen består av fem individuelle etapper, terrengløp dame og herre, surfing, skateboard og terrengsykling, samt padling og løping for hele laget. Arrangementet er Brasils største multisportkonkurranse, og nasjoner fra hele verden stiller med sine beste utøvere. Overraskende nok gikk gjengen fra lille Norge hen og vant hele greia.

– Det var utrolig morsomt! Det var et helt annet konsept enn jeg har vært med på før. Jeg er jo ikke vant til å være på lag med noen. Det gikk slag i slag med løping og padling, og i tida imellom heiet vi fram de andre på laget.

TRIVES NÅR DET ER BRATT

Idretten har altså gitt Malene mange spesielle opplevelser, og løpssesongen hun står foran byr også på nok av spennende utfordringer.

– Det er mye kjekt å være med på, men jeg kommer ikke til å satse på VM i år. Det er allerede i juni, og det kommer litt tidlig for meg, for jeg vil heller gå på ski og konkurrere i randonee ut mars. Da plukker jeg heller ut andre løp. Det er mange fine fjelløp, sier hun, og nevner blant annet Hornindal rundt, Trollheimen fjellmaraton og Stranda fjordfjellrace.

– I Salomon Extreme Series er det også tre konkurranser jeg vil være med på. Det er mer teknisk løping, klatring, klyving... mer krevende. Det er jo en annen ting med VM: Løypa er ganske flat, og passer meg egentlig ikke så godt. Jeg trives best når det går bratt opp og ned. 

Les også

Kanskje du er interessert i ...

Vi anbefaler

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: