To mennesker som løper
© iStock

Tre seiglivede løpemyter

Løpeverdenen er full av myter som fort kan skape forvirring blant både nye og erfarne løpere. Her gir vi deg sannheten om tre utbredte løpemyter.

5. september 2019 av Lasse Lyhne

Her avlives tre løpemyter

Løpeverdenen er full av halvsannheter, og både nye og erfarne løpere kan fort bli forvirret over alle de velmente rådene og tipsene man støter på når man forsøker å gjøre det riktige. 

Tre av disse rådene har til og med etablert seg som uomtvistelige fakta uten på noen måte å være det.

1. Løping er den beste slankemetoden

«Skal du slanke deg bør du begynne å løpe!». Løping er i manges øyne den direkte – og kanskje eneste – veien til å gå ned i vekt, men det er en myte som ikke har rot i virkeligheten. 

Hvis du vil slanke deg, bør du først og fremst se på hva du spiser. Det er mye lettere å kutte i energiinntaket enn å øke energiforbruket. Skal du for eksempel kvitte deg med en 1 kg fett på en uke, kan det skje gjennom kostholdet ved at du dropper godteri og kaker, og bare drikker rødvin, brus og caffè latte i helga. 

Men skal du forbrenne den samme vekten ved å løpe, må du løpe rundt 100 km (hvis du veier 70 kg). Det er nok en distanse de færreste klarer (eller tåler) på én uke. 

Mosjon kan riktignok bidra betydelig når man skal slanke seg, men kombiner gjerne løpingen med styrketrening, sykling, svømming eller lange gåturer.

2. Tøying gjør deg mindre støl

Nei. På samme måte som at du ikke bør tøye kraftig ut før en løpetur, bør du heller ikke gjøre det etterpå. Da er musklene og senene slitne etter treningen, og begynner du å strekke i dem, risikerer du å forverre de mikroskopiske avrivningene og blødningene treningen har forårsaket. 

Så er det aldri lurt å tøye ut? Jo, men for løpere er ikke smidighet et ubetinget gode. Stive sener gir mer stabilitet rundt leddene og mer elastisitet. 

Men mange kan ha nytte av å jobbe med smidigheten rundt hoftebøyerne. Der er vi ofte stive, så økt smidighet vil gi et mer dynamisk og aktivt løft av beinet. Men legg smidighetstreningen til dager du ikke løper – eller etter en lett løpetur

3. Løping gir sterke bein

«Jeg trenger ikke trene styrke på beina, for jeg løper jo masse». Mange løpere forestiller seg at løping gir masse styrke i beina. 

Men helt ærlig, se på en ivrig langdistanseløper. Det er sjelden muskuløse bein de er utstyrt med. Løping er en kondisjonsbasert idrett, der det er kretsløpet og ikke muskelstyrken som er den begrensende faktoren. 

Det betyr at mange løpere – spesielt eldre løpere – faktisk har ganske svake bein. En undersøkelse publisert i Medicine & Science in Sports & Exercise i 2015 viste for eksempel at løperne veldig fort mister styrke i anklene og leggene, og det fører til kortere skritt, som igjen fører til tregere løping. 

Du vil derfor ha stor nytte av å trene styrke. Øvelser som knebøy, utfall, hip thrusters, beinpress, tåhev og armhevinger for beina og kroppshevinger for overkroppen er supre øvelser for løpere. 

Hiv gjerne på masse vekter (men sørg for at du har riktig teknikk). Så lenge du tar lange pauser mellom hvert sett, blir ikke musklene større – bare sterkere og mer eksplosive.

Les også

Kanskje du er interessert i ...

Vi anbefaler

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: