Løberknæ
Løperkne er en av de vanligste løpeskadene, og det rammer spesielt nye løpere. Skaden merkes som smerte på yttersiden av kneet, og skyldes irritasjon i leddbånd og den ytterste delen av lårbeinet.
Risikoen for skaden forverres hvis du løper med lange steg, der foten settes i bakken langt foran kroppen (såkalt overstride). Denne løpestilen øker belastningen på kneet.
Vil du unngå løperkne, så bør du løpe med kortere steg, der foten går i bakken under tyngdepunktet ditt. Det gjør du lettest ved å øke antall skritt du tar.
Jumpers knee
Jumpers knee er en annen veldig vanlig løpeskade, som også rammer ballspillere og folk som hopper mye. Her sitter smerten som regel rett under kneskåla. Igjen er det belastningen på kneet det handler om, og igjen kan det hjelpe å gå fra lange skritt med stor "overstride" til kortere skritt der foten går i bakken under kroppens tyngdepunkt.
Tretthetsbrudd i forfoten
For noen år siden ble det populært å løpe på forfoten. Det skulle føre til raskere løping og færre skader. Men løper man på forfoten, så blir det plutselig forfoten tynne bein som skal absorbere all belastningen - i stedet for det sterke hælbeinet og den tjukke fettputa under hælen.
Det tåler ikke beina, og du kan derfor utvikle tretthetsbrudd i musklene. Det vil føles som smerter i den brede delen av foten, som ikke går vekk når du blir varm.
Unngå å lande på forfoten, og land i stedet midt på foten med foten under kroppens tyngdepunkt.
Betennelse i akillessenen
En lumsk skade som rammer mange løpere. Løpestilen kan påvirke den på to måter. Løper du med lange, tunge skritt som beskrevet ovenfor, vil det gi økt belastning på akillessenen. Men det vil det også hvis du løper på forfoten og sparker aktivt fra mot underlaget ved hvert steg. Prøv i stedet å lande på midtfoten, og løft foten opp fra underlaget i stedet for å sparke fra.
