Hvis du tar flere skritt når du løper, avlaster du både knær, hofter og ankler, og skaderisikoen reduseres betydelig.
Dette er den entydige konklusjonen etter at forskere ved det amerikanske University of Wisconsin-Madison har undersøkt sammenhengen mellom skrittfrekvensen og belastningen på utvalgte ledd hos 45 mosjonsløpere i noenlunde god form.
Forskerne konstaterte at selv en moderat økning av antallet skritt førte til en betydelig reduksjon av belastning på hofte-, kne-, og ankelleddene.
Forklaringen er at benet settes i bakken lenger inn under kroppen når du løper med kortere skritt, og det betyr igjen at støtene opp gjennom kroppen er mindre kraftige hver gang du lander.
Undersøkelsen overrasker ikke Henning Langberg, som er dr.med. og lektor ved Institutt for idrettsmedisin på Bispebjerg Hospital i København. Han understreker likevel at en høyere skrittfrekvens ikke er helt uproblematisk.
”Fordelene er opplagte, men ulempen ved å justere løpestilen er at belastningen flyttes. Flere og kortere skritt betyr at man lander lenger frem på foten og dermed øker belastningen på akillessenen og leggmuskelen. En radikal omlegging av løpestilen kan også gå utover løpeøkonomien. Hvis du har vent deg til lange skritt over lang tid, er det også mest energiøknomisk for deg. Derfor er det trolig at du vil bruke mer energi på å løpe med flere eller kortere skritt, i hvert fall til du har blitt vant til den nye løpestilen,” forklarer Langberg.
Hans råd er derfor at man ikke skal tvinge seg til en ny løpestil, men heller jobbe med den i korte og konsentrerte perioder.
