10 ting du bør vite om terrengsykler

Aktiv Trening har samlet inn og besvart de vanligste spørsmålene om terrengsykling. Ved hjelp av de ti mest googlede spørsmålene hjelper vi deg på vei, så du er klar for en sykkeltur i terrenget.

10 spørsmål om terrengsykling

• Hvem fant opp terrengsykkelen?
• Hva er den beste terrengsykkelen for nybegynnere?
• Hvor kan man bruke terrengsykkelen? 
• Hvordan foregår et terrengsykkelritt?
• Er terrengsykling god trening?
• Hvilket terrengsykkelmerke er best?
• Hva er en "fully"?

• 5 ting som kjennetegner en "fully"

• Hva betyr 27,5 tommer?

• Er det farlig å sykle terrenget?

• Hva er uttforsykling?

1. Hvem fant opp terrengsykkelen

Terrengsykkelen slik vi kjenner den i dag er ikke resultatet av en lang, fokusert utviklingsprosess, som endte med at ingeniørene kunne tørke svetten av pannen en dag og si: «Her har dere den nye sykkeltypen!» I stedet er den resultatet av mange års små justeringer og tilpasninger av eksisterende sykler for først å kunne bruke dem utenfor veiene – og siden for å få dem til å trille fortere. 

Joe Breeze fra California regnes som den moderne terrengsykkelens far. Han bygget sykkelrammer og laget i 1978 den første rene terrengsykkelen. Men i nesten 20 år fram til Joe Breezes første terrengsykkel pågikk det i Nord-California et skikkelig pionérarbeid blant sykkelentusiaster som tok sine hjemmejusterte hverdagssykler ut på de smale stiene. Jobben de gjorde la grunnlaget for syklene Breeze laget, først alene, og siden sammen med sveiseren Tom Ritchey. Sammen med en annen pionér, Gary Fisher, stiftet Ritchie firmaet Fisher Mountain Bikes, som senere ble kjøpt opp av Trek. 

2. Hva er den beste terrengsykkelen for nybegynnere?

Det er umulig å si, for i teorien kan du begynne å sykle på samme modeller som proffe terrengsyklister bruker. Men det er det ingen grunn til. 

• Kjøp en sykkel som passer ditt nivå og behov. Skal du for eksempel «bare» sykle på grusveier i skogen eller skal du ut på mer tekniske stier? 
  
  
• Jo mer en sykkel koster, jo lettere og mindre robust er den. Du kan derfor satse på en mer robust ramme og robuste deler – som altså ofte er billigere. 
  
  
• Ikke kjøp for billig. En god nybegynnersykkel kan du få for cirka 10 000– 12 000 kroner. Da får du en sykkel som klarer seg fint i terrenget. Modellene som koster vesentlig mindre er som regel mer egnet til grus og asfaltveier

3: Hvor kan man bruke terrengsykkelen? 

Det korte svaret: overalt. Det litt lengre svaret: Det er morsomst å sykle i skogen og i fjellet. 

Syklene ble bygget, og sporten oppsto, nettopp fordi landeveien for noen sykkelryttere ikke var spennende nok. Det lokket mer å sykle opp og ned bratte bakker og på de smale, snirklede stiene syklene i dag er laget for. Bortsett fra fjellet er skogen den største lekeplassen for terrengsykkelen, og rundt om i landet blir nå laget stadig flere tilrettelagte sykkelstier. De er laget for å gi tekniske utfordringer til syklister på alle nivåer, og så er de forbeholdt terrengsyklister. 

4. Hvordan foregår et terrengsykkelritt? 

Den vanligste konkurranseformen kalles rundbane eller XC, som står for Cross Country. Et slikt ritt sykles ofte i en rundløype, som ofte er 4–6 kilometer lang. Deltakerne starter i grupper etter nivå og sykler et bestemt antall minutter. Nybegynnere sykler ofte i 40–50 minutter, mens eliten sykler mellom halvannen og to timer. Når tiden er gått, kjøres omgangen ferdig, og vinneren er førstemann over målstreken. 

Denne formen ble OL-gren i 1996 og er den eneste terrengsykkeløvelsen i OL. Den går derfor under navnet XCO (Cross-Country Olympic). I tillegg finnes det utslagsritt, også kalt XCE (Cross-Country Eliminator), som går på en svært kort teknisk bane, og maraton, XCM (Cross-Country Marathon), som er lange ritt på mellom 65 og 100 kilometer, og som kanskje er best kjent blant norske mosjonister. 

Konkurranseformen XCO foregår i en rundløype, som ofte er variert, så det både er tekniske nedoverbakker, slitsomme oppoverbakker og tempopartier. 

5. Er terrengsykling god trening? 

Ja, veldig. Terrengsykling er ofte mer intensivt enn landeveissykling. 

Alle bakkene i skogen gjør at man lett får høy puls, og kondisjonsutbyttet er enormt. I tillegg får du med det tekniske elementet som bonus. Det er en grunn til at terrengsykkelryttere ofte har store overarmer og kraftig brystkasse, for den varierte idretten krever mye mer enn bare innsats fra beina. Den stiller krav til hele kroppen, samt koordinasjon, balanse, teknikk og styrke på en helt annen måte enn landeveissykling gjør. I tillegg får du frisk luft og vakker natur å se på – hvis du har tid til å se opp da. 

6. Hvilket terrengsykkelmerke er best?

Det kan vi ikke gi noe klart svar på. De første som kom på markedet med en masseprodusert terrengsykkel, var amerikanske Specialized, med modellen Stumpjumper på 1980-tallet, og det er fortsatt et av de største merkene. De lager både helt fantastiske proffsykler til eliten og enklere, rimelige modeller til nybegynnere. 

Andre mer spesialiserte merker er Santa Cruz, Cannondale og Niner. Hvis det høres forvirrende ut, så frykt ikke, for det finnes en ganske betryggende mekanisme når du kjøper sykler: Prisen følger langt på vei kvaliteten. Det betyr at hvis du ser på en sykkel til 5000 kroner og en annen til 20 000 kroner, ja, så er den siste nesten uten unntak mye bedre. 

Likevel kan det lønne seg å få grundig veiledning fra de ansatte i sykkelbutikken. For det er mange ulike typer terrengsykler, også innenfor samme merke, så sørg for å kjøpe en modell som passer behovene dine

7. Hva er en 'fully'?

En terrengsykkel skiller seg fra alle andre sykkeltyper ved å ha fjæring. Nesten alle terrengsykler har fjæring i forgaffelen, men du kan også få en modell som både har fjæring i for- og bakgaffelen. En slik terrengsykkel kalles fulldemper på norsk, full suspension-mountainbike på engelsk, eller bare «fully». 

Poenget med fjæringen er å ta imot støtene som kommer fra underlaget og går opp gjennom sykkelen. Uten fjæringen er det sykkelrytteren som må være støtdemper, og det koster både krefter og fart. 

Tommelfingerregelen er at jo mer demping en terrengsykkel har, desto mer ujevnt terreng og teknisk sykling er den laget for. Har ikke sykkelen demping bak, kalles den «hardtail», uansett om den har dempegaffel eller stiv gaffel foran. Tradisjonelt har hardtailsykler vært lettere enn fulldempere, og derfor har de vært foretrukket av toppsyklister. Men de siste årene har produktutviklingen satt fart, og i dag kan du godt finne en «fully» på ni kilo hos din lokale sykkelforhandler (selv om prisen da kanskje er høy). 

Derfor har de etter hvert blitt stadig mer populære. En fulldemper er oftere raskere på tekniske stier, fordi de kjører lettere over alle de små hindringene i løypa.

8. Hva betyr 27,5 tommer? 

27,5 betyr at hjulene har en omkrets på 27,5 tommer. I mange år hadde nesten alle terrengsykler hjul på 26 tommer. Så kom 29 tommer, og etter hvert mellomløsningen 27,5, som har tatt helt over for 26 tommer. Generelt kan man si dette om de to aktuelle typene: 

29 tommer: 

• Er veldig stabile i styringen (og dermed bra for nybegynnere). 
• Gir godt grep i underlaget og dermed mer kontroll. 
• Egnet for høye syklister og store rammestørrelser. 
• Triller godt på lange og rette strekninger. 
• Foretrukket av de fleste XC- og maratonsyklister. 

27,5 tommer: 

• Akselererer raskere grunnet den mindre hjuldiameteren. 
• Er lettere å få rundt skarpe svinger. 
• Velegnet for lave syklister. 
• Veier mindre. 
• Er stivere og gir raskere respons når du tråkker til. 
• Velges ofte av enduro- og utforsyklister. 

Du kan også få det beste av begge verdener: en såkalt mullet-sykkel med 29-tommers forhjul og 27,5-tommers bakhjul.

9. Er det farlig å sykle i terrenget? 

Ja. Legevaktene ser flere og flere lettere og hardt skadde syklister i terrengsykkelklær, og det er alt fra hodeskader og brukne bein til ødelagte sener og leddbånd i albuer, hender og skuldre. Men det er ikke et argument for å holde seg unna. Det er et argument for å være forsiktig og gå sakte fram. På den måten kan terrengsykling sammenlignes med skiidrett. Ofte går det galt i den aller siste nedoverbakken før du skal hjem. 

Det er den siste turen ned favorittbakken du bør droppe, for da er kroppen, sansene og musklene slitne, og det er da det kan gå galt. Teknikk bør du trene på den første halvdelen av turen, mens du fortsatt har overskudd. Har du mer energi på slutten kan du svi den av i oppoverbakker eller på flate grusveier, der det ikke er annen risiko enn at du må hjem å ligge i fosterstilling på sofaen til du kommer deg til hektene igjen. 

Liker du å sykle på tekniske stier og begynner å interessere deg for enduro- og utforsykling, kan det være lurt å investere i rygg-, albue- og håndbeskyttelse, samt en helhjelm, som det er veldig lurt å ha.

10. Hva er utforsykling? 

Som navnet antyder er utfor, eller downhill, en terrengsykkeldisiplin som handler om å suse ned en fjellside for å komme først og raskest ned – omtrent som et utfor- eller slalåmrenn. Det er en vaskeekte adrenalindisiplin, som er kort og intensiv. Til tross for alle fjellene vi har i Norge, er ikke utbredelsen like stor her som i en del andre land. Men det er uansett gode utformuligheter i Hafjell, Trysil og mer eksotiske, naturlige steder som Åndalsnes og Sunnmørsalpene. 

En avart av utfordisiplinen er enduroritt. Der sykles nedoverbakkene på tid, men det er obligatorisk at du også sykler opp til neste nedoverbakke. Men tiden mellom nedoverbakkene teller ikke. Det gir et hyggelig sosialt element å ta følge med andre deltakere til neste bratte nedoverbakke. Endurorittene sykles på solide og tunge sykler, så det er helt naturlig at man ikke konkurrerer i å sykle raskest oppover på dem