Setter du inn terrengsykkelen så snart snøen faller? Det er helt unødvendig, i tillegg til at du går glipp av mye moro.
Er du klar for å leke i snøen, forbedre teknikken og få trent i de vakreste omgivelser? I så fall bør du lese videre.
Sykling på snø går langsommere er og langt mer krevende enn en treningstur i høstskogen. Bruker du samme teknikk som du pleier, tilbringer du lett mer tid liggende enn på to hjul.
Du må kort sagt stille om hjernen til glatt underlag. Når snøen dekker alt underlag, er det ikke lenger snakk om høyt tempo og maksimal kondisjonstrening, men om å nyte turen og naturen, og om å ha det moro på to hjul.
Fem tips som gjør deg klar for snøkjøring med terrengsykkel
Farten er din venn Fordi: Du kommer ikke av flekken hvis du er for forsiktig. Snø gir vesentlig mer rullemotstand enn du har i vanlige terrengløyper. Slik gjør du: Noe av det morsomste ved terrengsykling i snø er når du får flyten. Ikke vær for forsiktig, men sørg for nok fart til at du kommer deg gjennom tettpakket snø og hauger av snø. Sats på lave gir og høy kadens. Du skal ikke holde det samme tempoet hele tiden. Hold jevn fart frem mot hindringene, og tråkk deg opp i fart like før du treffer hinderet. Vekten av deg selv og sykkelen hjelper deg over og gjennom. Det er ikke snakk om fartseksplosjoner – bare litt ekstra fart på de rette tidspunktene.
Legg vekten langt bak Fordi: I bløtsnø risikerer du lett at forhjulet mister retningen eller plutselig graver seg ned, stopper tvert og sender deg i en flott bue over styret. Slik gjør du: Reis deg opp, hold pedalene i samme høyde, strekk armene og flytt baken bak setet, som når du skal ned en bratt bakke. Nå har du vekten over drivhjulet, og forhjulet graver seg ikke ned i områder med dyp snø. Jo lenger bak og ned du plasserer baken, desto mindre vekt får du over forhjulet. Du kan selvfølgelig ikke holde denne stillingen hele turen, men pass på at du er aktiv og endrer sittestilling fortløpende, og bruk den nevnte bakvektposisjonen når du kommer til virkelig dyp snø.
Glem bremsene Fordi: På snø fører plutselige oppbremsinger lett til at du sklir eller velter. Slik gjør du: Normalt innebærer en treningstur på terrengsykkelen en serie av akselerasjoner, oppbremsinger og raske svingmanøvre. Den kjørestilen har du sikkert i ryggraden allerede. På snø er det viktigere å passe på at du har flyt. Det vil si at du forsøker å holde et jevnt tempo som passer til forholdene, slik at du ikke plutselig blir nødt til å bråbremse. Er farten for høy, slutter du å tråkke i god tid foran for eksempel an sving. Hvis du likevel blir nødt til å bremse, gjør du det rolig og med mange korte tak i bremsehendelen i stedet for ett fast grep. Som en slags manuell ABS.
Forutse veivalget Fordi: På snø kan du ikke korrigere med raske oppbremsinger og brå retningsskift. Prøver du på det, går du garantert i bakken. Slik gjør du: Ikke fest blikket like foran framhjulet, men noen meter lenger frem, slik at du kan planlegge neste trekk i god tid. Vil du for eksempel til høyre eller venstre for den snødekte steinen midt i løypa? Ikke nøl, og bevar roen. Husk også alltid å se i den retningen du gjerne vil kjøre, i stedet for å rette blikket stivt mot grøften, hullet, treet eller andre steder du vil unngå å havne. Hjerne og kropp følger blikket, og sjansen for å holde seg på hjulene er langt større når du ser i den retningen du ønsker å kjøre.
Bli sittende Fordi: Hvis du ikke har nok vekt på bakhjulene når du tråkker på pedalene, vil bakhjulet spinne uten at du kommer av flekken. Slik gjør du: Når du sykler på et flere centimeter dypt snødekke, gjelder det å være spesielt oppmerksom på å velge et gir der du klarer å tråkke mens du sitter. Gir heller ned én gang for mye enn én gang for lite. Reglene for sykling på løst underlag gjelder også her: Gir ned i tide når det går oppover, og hold baken på setet slik at du har vekt på bakhjulet og dermed godt veigrep. Reis deg bare når du må, når du trenger å strekke på beina eller når du kommer til dyp snø som krever at du har mye vekt langt bak.
Godt utstyr som holder deg varm hele veien
Tykke votter er varme, men du klarer ikke å gire med alle fingrene i én vott. Hummerhansker samler fingrene to og to, slik at du både kan gire og holde varmen.
Skotrekk i tykk neopren holder føttene tørre og varme
En tynn lue varmer hodebunn og ører – uten at det går ut over hjelmens passform.
