Det er ikke enkelt å holde styr på all terminologien når det snakkes om løpesko. Men ikke fortvil, med denne guiden blir du i stand til å forstå hva ekspeditøren sier, og kan ta et smart valg.
Hva er løpesko?
La oss starte med begynnelsen: En løpesko er en sko som er designet for å løpe i. Det vil si at sålen er bygd opp slik at den demper støtene fra underlaget, bremser overpronasjon og hjelper foten gjennom hele løpesteget (skrittavviklingen).
Løpeskoens overdel er luftig slik at du ikke får svette føtter, og myk slik at du ikke får gnagsår.
Den sitter tett rundt hælen og over vristen, men gir plass til tærne. Løpeskoen er lett og konstruert slik at den støtter foten på de rette stedene i forhold til løping.
De ulike typene løpesko:
Når det er sagt, er det også innenfor løpesko mange forskjellige typer. Den vanligste er:
Mengdetrenings-løpeskoen
En såkalt mengdetreningssko er en tradisjonell løpesko, lagd for lengre turer på asfalt. Det er denne typen løpesko det selges desidert flest av, og også den du som regel ser i hylla i butikken.
Terreng-løpesko
Sko med grov såle til gjørme og vanskelig terreng.
Lettvektssko
Lettere løpesko til raskere turer. Ligner en mengdetreningssko, men er slanket på alle områder.
Racersko
Veldig lett og fleksibel løpesko, lagd til konkurranser på asfalt.
Minimalistisk løpesko
Lett og veldig fleksibel løpesko som lar foten jobbe helt fritt, ut fra en tanke om at føtter og bein skal klare støtdempingen, og ikke skoen.
Maksimalistisk løpesko
Løpesko med veldig tjukk såle for forbedret støtdempint.
>> Få masse treningstips, motivasjon, konkurranser, oppskrifter og forslag til øvelser rett i innboksen. Klikk her for å få vårt populære nyhetsbrev. <<
Piggsko
Baneløpesko med pigger på forreste del av foten. Finnes både i versjoner til sprint og lengre løp.
Hældropp i løpesko
Løepskoens dropp eller hældropp er høydeforskjellen i millimeter på hælen og forreste del av skoen.
I vanlige løpesko er droppet som regel 10-12 mm, mens i mer minimalistiske løpesko er fra mellom 0 og 6 mm.
Et lavere dropp gjør det enklere å lande lenger framme på foten, og gir en rask avvikling av løpesteget. Til gjengheld belaster det også leggen og akillesen mer, så regn med en del tilvenning hvis du velger en løpesko med lavt dropp.
Det er verdt å merke seg at en sko kan ha en tjukk såle og et lavt dropp, eller en tynn såle og høyt dropp.
Hælkappe på løpesko
Hælkappen er den bakerste delen av joggeskoen, den som går rundt hælen. Den kan være fast eller myk og høy eller lav. En myk, lav hælkappe lar foten jobbe friere, og hører til på minimalistiske sko. En høyere, fast hælkappe bidrar til å støtte foten, og er med på å gjøre skoen stabil.
Pløse på løpesko
Pløsen er den lille flippen som sitter over vristen. Dens primære funksjon er å beskytte foten fra trykket på lissene. En tjukk pløse gir komfort, men koster selvsagt også litt vekt.
Stabilitet og pronasjonskontroll i løpesko
Når vi løper faller foten litt innover for hvert skritt vi tar. Det kalles pronasjon, og er en del av kroppens måte å dempe støt fra underlaget på. Faller foten for mye innover, kan det imidlertid belaste kroppen og gi skader.
Pronasjonsløpesko eller stabile løpesko har innsatser (kiler eller forskjellig hardhet - også kalt densiteter - i sålen), som bremser dette fallet innover og dermed demmer opp for skader. Motsatt har en såkalt nøytral løpesko ikke slike innsatser.
Mellomsåle i løpesko
Mellomsålen er løpeskoens hjerte. Det er her støtdempingen og stabiliseringen av foten skjer, og det er i stor grad mellomsålens oppbygging som avgjør hvordan løpeskoen fungerer.
Mellomsålen kan være fast eller myk, stiv eller fleksibel og med eller uten kiler og forskjellige hardhet. Den kan være avrundet eller flat osv.
Det er spesielt mellomsålen som påvirker hvor kontrollerende en sko er. Det er også i mellomsålen at slaget mellom de forskjellige løpesko-produsentenes teknologi står. Nike har sine Zoom Air-puter, Asics har Gel, Adidas Boost osv.
Yttersåle i løpesko
Yttersålen er den delen av skoen som er i kontakt med underlaget. Den er som regel lagd i en form for sklisikker og slitesterk gummi, og yttersålens struktur avgjør hvilket underlag skoen er egnet til. Grove knotter til mykt underlag og et glattere mønster til asfalt. Gummien er ganske tung, og produsentene sparer av og til på dette for å holde løpeskoen nede i vekt.