Test av løpesko – slik velger du de rette

Riktige løpesko er det viktigste redskapet som løper. Men mulighetene er mange, og derfor har vi samlet alt du trenger å vite før du skal kjøpe ditt neste par. 

Hvilke løpesko passer deg? Hvilke gjør det best i test? Og er en billig like bra  som en dyr? Få svar på alle dine spørsmål om løpesko her.

Har du spørsmål om løping? Les med her.

Guide til løpesko - test og tips 

• Løpeskotest: Se vinnerne av Aktiv Trenings test av løpesko
• 5 tips til å kjøpe løpesko
• Hvor bør man kjøpe løpesko?
• Hvilke løpesko bør man velge?
• Hvor lenge holder løpesko?
• Hvilken størrelse bør man kjøpe?
• Hvordan bør de sitte?
• Hvordan er de bygget opp?
• Hva er pronasjon?
• Kan man gå i løpeskoene?
• Er dyre løpesko bedre enn billigere?
• Hvordan vasker jeg løpeskoene?

FAQ

• Løpeskoens anatomi
• Kan du løpeskobegrepene? Vi hjelper deg, så du forstår den tekniske terminologien

Løpeskotest – Aktiv Trening tester løpesko

Når du skal kjøpe løpesko, er både passform, egenskaper, holdbarhet og løpestil viktig for hvordan løpeskoene passer dine behov og krav, slik at du får mest mulig ut av løpeturene.

Aktiv Trening tester løpesko jevnlig. Vi tester markedets relevante modeller i den beskrevne kategori og sammenfatter opplevelsene våre, slik at du får hjelp til å treffe det rette valget for nettopp deg. Testerne våre er erfarne løpere på ulikt nivå og med forskjellig løpestil. Skoene har vært testet av raske, lette konkurranseløpere og tyngre, tregere løpere som lander på hælen. Skoene er testet på både asfalt, grusveier og stier i skogen. Som alltid med løpesko spiller individuelle forhold en viktig rolle, både når det gjelder passform, og løpeopplevelse. Så prøv alltid skoene før du kjøper.

Aktiv Trening har testet disse 15 løpeskoene i 2021:

• Adidas Ultraboost 21
• Asics Gel-Nimbus 23
• Asics GT-2000 9
• Hoka Arahi 5
• Brooks Adrenaline GTS 21
• Brooks Glycerin 19
• New Balance 860
• New Balance 1080 V11
• Mizuno Wave Rider 24
• Mizuno Wave Inspire 17
• Nike React Infinity Run Flyknit 2
• Nike Zoom Structure 23
• Saucony 14
• Saucony Endorphin Shift
• Skechers Performance Gorun 7+

Hvem ble vinneren av vår stortest av løpesko? Og hvilken løpesko har vi kåret som beste kjøp? Klikk på "Hent artikkel" under og les hele testen.

Aktiv Trening har testet disse 16 løpeskoene i 2020:

• Salomon Sonic 3 Balance
• Brooks Glycerin 17
• Hoka Clifton 6
• Adidas Ultraboost 20
• New Balance 1080V10 
• Under Armour Machina
• Brooks Adenaline GTS 20
• Saucony Hurricane 22
• 361 Strata 3
• Nike React Infinity Run Flyknit
• Hoka Ahari 4
• Reebok Forever Floatride Energy 2.0
• Saucony Kinvara 11
• New Balance 860V10
• Asics Glideride
• Asics Evoride

Hvem ble vinneren av vår stortest av løpesko? Og hvilken løpesko har vi kåret som beste kjøp? Klikk på "Hent artikkel" under og les hele testen.

Vi har testet disse 16 løpeskoene i 2019: 

• Nike Zoom Vomero 14
• Adidas Solar Drive
• Nike Epic React 2
• Under Armour Hovr Infinite
• Asics Gel-Nimbus 21
• Asics GT-2000 7
• Adidas Ultraboost 19
• Brooks Ghost 11
• Brooks Adrenaline GTS 19
• New Balance 1080V9
• New Balance Rubix
• Saucony Hurricane ISO 5
• Saucony Ride ISO
• Reebok Floatride Energy
• Hoka One One Bondi 6
• Hoka One One Ahari

Hvem ble vinneren av vår stortest av løpesko? Og hvilken løpesko har vi kåret som beste kjøp? Klikk på "Hent artikkel" under og les hele testen.

Vi har testet disse 16 i løpeskoene i 2018: 

• Nike Epic React 
• Brooks Levitate
• Saucony Ride 10 
• ON Cloudsurfer
• New Balance 1080V8
• Adidas Supernova
• Asics Gel-Nimbus 20
• Diadora Blushield Mythos V2
• Brooks Adrenaline GTS 18
• Asics GT-2000 6
• Hoka One One Clifton 4
• Puma Speed 600 Ignite 3
• Saucony Liberty ISO
• Craft V175 Lite
• New Balance 860V8
• Mizuno Wave Sky

Hvem ble vinneren av vår stortest av løpesko? Og hvilken løpesko har vi kåret som beste kjøp? Klikk på "Hent artikkel" under og les hele testen.

5 tips til å kjøpe løpesko

1. Kjøp skoene halvannet til to nummer større enn vanlige sko. Løpesko er små i størrelsen, og det bør også være cirka 1 cm ekstra plass til tærne, slik at de ikke klemmes i tuppen når du løper. 

2. Gå for komfort. Skoene skal kjennes behagelige ut, så fort du tar dem på. De skal ikke klemme ved tærne, sitte for løst rundt ankelen eller trykke noen steder. Den slags blir bare verre etter en times løping. 

3. Kjøp flere par. Ved å bytte mellom flere par løpesko flytter du belastningen på føtter og bein. Det reduserer skaderisikoen, og selv om det økonomiske utlegget her og nå er større, blir det på sikt det samme. 

4. Velg en sko som passer deg og løpestilen din. Finn ut om du for eksempel faller innover på føttene og bør ha en sko som retter på det, og gå for en sko med mye støtdemping. Er du tung, bør støtdempingen som regel være hardere. Er du lett, kan den godt være mykere. 

5. Skift i tide. Løpesko mister støtabsorbering med tiden. De små luftboblene som gjør sålen myk og fjærende, trykkes etter hvert sammen. Det øker skaderisikoen å løpe i utslitte sko, så skift i tide. Som regel bør du bytte etter 500–800 km.

Hvor bør man kjøpe løpesko?

Kjøp i en butikk. Passform, komfort og følelse er viktige og veldig subjektive parametere. De kan bare vurderes hvis du prøver skoene, så dra til en butikk med bra utvalg og dyktige ansatte som har tid til å veilede deg.

Løp i skoen. Det er forskjell på å stå og gå i et par sko og å løpe i dem. Sørg derfor for å prøve å løpe i dine utvalgte sko før du kjøper dem. De fleste seriøse forhandlere av løpesko har en tredemølle du kan prøve dem på.

Hvilke løpesko bør man velge?

Nøytrale løpesko er tiltenkt løpere som ikke faller så mye innover på foten. Men gjennom oppbygningen har de nøytrale skoene blitt mer stabile de siste årene, og de to tradisjonelle skokategoriene flyter mer sammen. Mange overpronerende løpere vil derfor fint kunne løpe i sko fra denne kategorien – og dermed kunne nyte en mindre kontrollerende og morsommere løpesko.

Pronasjonssko – eller rettere sagt sko for løpere med overpronasjon – har de siste årene gjennomgått en utvikling mot mer komfort. Fokuset er blitt flyttet fra å blokkere fotens fall innover til å dempe farten i landingen, og dermed sakte bremse overpronasjonen. Den klassiske stive og kontrollerende løpeskoen er nærmest ute av markedet. Det gjør det morsommere å løpe.

Hvor lenge holder løpesko?

Det er vanskelig å si, og avhenger av vekten og løpestilen din og hvilke løpesko det er snakk om. Generelt er det slik at lette, myke såler, som for eksempel Nikes React, trykkes fortere flate enn harde, mer kompakte såler. Du bør kunne forvente å løpe mellom 500 og 1000 km i løpeskoene.

Hvilken størrelse bør man kjøpe?

Løpesko er ofte veldig små i størrelsen, og de fleste løpere går halvannet til to numre opp, sammenlignet med vanlige løpesko. Du bør også ha cirka 1 cm ekstra i tuppen, slik at skoene ikke klemmer tærne.

Hvordan bør de sitte?

Kjenn etter følelsen. En løpesko skal sitte godt og føles godt på foten fra det øyeblikket du tar den på. Det er ikke som i gamle dager da skoen måtte «løpes inn». Gå derfor for en sko som føles god å ha på føttene med en gang.

Det er faktisk sjelden. De fleste moderne løpesko er gode å løpe i helt fra første skritt. Men veldig stive og harde løpesko kan nok bli mer medgjørlige etter 20–30 km.

Gå for en velsittende overdel, som låser foten din til mellomsålen uten å klemme tærne eller gnage. Har du behov for stabilitet, så se etter en sko med hardere hælkappe. Gå for en mellomsåle som er behagelig og samtidig gir deg stabiliteten du har behov for. Sats på en løpesko med en yttersåle som passer til det underlaget du løper mest på.

Hva er pronasjon?

Faller foten sin for mye innover i avviklingen, kalles det overpronasjon. Overpronasjon gir en uhensiktsmessig vridning i fot, kne og hofte og kan gi løpeskader i legg og akilles. Løpekoene er det avgjørende redskapet når man vil redusere overpronasjonen. De siste årene har man gått litt bort fra å legge inn harde kiler som brått stopper fotens fall innover. I stedet jobber man med en dynamisk og smidig kontroll som bremser hastigheten på overpronasjonen. Du kan både overpronere på hælen, midtfoten og forfoten, og det er ganske avgjørende for hvilken løpesko du bør velge. Du kan få påvist om og hvor mye du pronerer i en spesialløpebutikk eller hos en idrettsfysioterapeut.

Hvordan er de bygget opp?

En løpesko består hovedsakelig av tre deler: Overdel, mellomsåle og yttersåle. De bidrar på hver sin måte til skoens stabilitet og støtdemping og den generelle løpeopplevelsen. Hva du vektlegger høyest avhenger både av løpestil og individuelle preferanser.

Kan man gå i løpesko?

Ja, det kan du, men løpeskoene er ikke laget for det, og du sliter unødvendig på dem ved å gå i dem. Unngå i hvert fall å bruke dem til styrketrening og ballspill. De er for høye og ikke laget for sidelengs bevegelser.

Er dyre løpesko bedre enn billigere?

Nei, det er det ikke noen automatikk i. Dyre løpesko består ofte av dyrere elementer som geléputer, skum med ulik grad av mykhet og trykkavlastende skum. Det er slett ikke sikkert at det er noe du har behov for, så sats heller på en løpesko som passer løpestilen din, uavhengig av pris. Men unngå de billige «supermarkedsskoene» til 500–600 kroner (selv om de er fra kjente merker), for de er ofte av svært dårlig kvalitet.

Hvordan vasker jeg løpesko?

Er løpeskoene skitne, så vask dem med en myk børste og varmt såpevann. Unngå å putte dem i vaskemaskinen, da det kan ødelegge limet skoene er festet med.

Løpeskoens anatomi

Overdel

Løpeskoens overdel forbinder foten med mellomsålen. Den avgjør hvor tett skoen sitter rundt foten, og er avgjørende for hvor komfortabel og pustende skoen er. Moderne overdeler er som regel uten sømmer og er enten strikket av én lang tråd eller satt sammen av flere nettingpartier (engineered mesh). Overdelens bakerste del kalles hælkappen. Den har ofte form som en skål og er utført i et hardt plastmateriale. Hælkappen holder hælen på plass under løping og bidrar også med stabilitet. Pløsen er «lappen» som sitter over vristen i skoen. Dens primære oppgave er å beskytte mot trykket fra lissene. De siste årene har vi sett en økt tendens til at pløsen bare er festet på den ene siden (monopløse). Mange av de nye strikkede overdelene kommer også helt uten pløse. 

Mellomsåle

Mellomsålen er løpeskoens hjerte. Det er den som demper støtene fra underlaget, støtter deg i landingen og frasparket og i høy grad avgjør løpeopplevelsen. Mellomsålen kan være mer eller mindre myk. Generelt gjelder det at tyngre løpere bør ha hardere mellomsåle, da de i større grad trykker mellomsålen sammen, men til syvende og sist er det opp til hver og en hva man liker å løpe i. Stabiliteten i skoen avgjør hvor mye foten faller innover for hvert skritt (pronasjon). Den kan kontrolleres ved å bruke kiler eller ulik hardhet i skummet i mellomsålen. Droppet betegner høydeforskjellen i hælen og forfoten. Lavt dropp gir som regel en mer naturlig løpestil, men belaster også akillessenene mer. 

Yttersåle

Yttersålen er den delen av løpeskoen som er i berøring med underlaget. Dens umiddelbare oppgave er å beskytte mellomsålen og sikre at du ikke sklir. Det siste er en oversett, men ganske viktig, faktor, for jo mindre skoen sklir i frasparket, jo raskere avvikles steget og desto mindre belastes beina. Som regel er yttersålen laget av gummi som både er slitesterk og relativt sklisikker. Ofte brukes såkalt blown rubber, som er en lettere og mer fleksibel gummitype. Yttersålens profil avgjør hvilket underlag den er best egnet til. Asfaltsko har som regel en ganske flat profil, mens terrengsko har større knotter. Ofte har yttersålen et såkalt torsjonselement, som forbinder hæl og forfot. Det reduserer vridningen i løpeskoen og gir dermed økt stabilitet, samtidig som det kan gi en liten fjærende dytt i frasparket.